Ved hver eneste korsvei i klimapolitikken har kravet fra NHO-foreningen Norsk Industri vært det samme: Norske bedrifter må likebehandles med sine konkurrenter i Europa. Det er de stort sett blitt ved at Norge er en del av EUs system med klimakvoter.

Nå er tonen en annen. Norsk Industri fremmer et krav som kan bety at norske bedrifter slipper billigere unna enn deres konkurrenter i Spania, Nederland eller Hellas.

EUs system med klimakvoter utvides neste år slik at blant annet aluminiumsindustrien kommer inn. Samtidig vil EU kreve betalt for en større andel av kvotene. Til nå har de fleste kvotene vært delt ut gratis. Fra neste år må kraftprodusenter kjøpe alle kvotene de trenger.

Industri som kan komme til å flytte produksjon til land uten klimakrav, vil fortsatt få en stor andel gratiskvoter. Det er for å hindre såkalt karbonlekkasje.

Men her oppstår et problem: Når kraftprodusentene må kjøpe kvoter, blir strømmen dyrere også for de industribedriftene som kan komme til å flytte ut. De får en indirekte klimakostnad via strømregningen. EU-landene – og Norge – skal derfor kunne gi kompensasjon til disse bedriftene. Europakommisjonen vedtok igår reglene for slik statsstøtte. De åpner for å gi subsidier for inntil 85 prosent av den indirekte klimakostnaden for industri som aluminium, stål, gjødsel og papir. Maksgrensen skal senkes gradvis til 75 prosent i 2019–2020.

I revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen at Norge vil gi slik støtte til industrien, men det er ikke klart hvor raus den blir.

– Vi forventer at regjeringen utnytter EUs handlingsrom fullt ut, uttalte administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Norge vil ha råd. Men det vil ikke så mange andre.

Lavere klimakostnader kan bli norske bedrifters nye fortrinn i konkurransen i Europa

I et notat til Europakommisjonen gir Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Frankrike, Spania og Latvia uttrykk for sin bekymring. Analyseselskapet Point Carbon omtaler notatet. De syv landene frykter at konkurransen i Europa forstyrres hvis noen land gir full klimakompensasjon til sine bedrifter, mens andre land ikke har råd.

Når en større andel av klimakvotene skal auksjoneres ut, får landene riktignok en ny inntekt. Men når statskassen er skrapet, er det lite fristende for land som må kutte i lønninger, pensjoner og offentlig velferd, å dele pengene ut igjen som klimakompensasjon til industrien.

Et tiltak som er ment å hindre karbonlekkasje fra Europa til Kina, kan altså gi karbonlekkasje internt i Europa.

De syv landene viser dessuten til at dagens CO2-pris er latterlig lav fordi tilbakeslaget i økonomien har gitt overskudd av kvoter. CO2-prisen ligger nå på 50 kroner per tonn.

I notatet foreslår landene at det ikke skal kunne gis kompensasjon for indirekte klimakostnader før kvoteprisen er over 15 euro, altså cirka 115 kroner, og at det bare er kostnader over 15 euro per tonn som skal kompenseres.

Begrunnelsen er at full kompensasjon gjør at klimaeffekten undergraves. Bedriftene mister incentivet for å spare strøm. Dessuten har bedriftene helt siden 2005, da klimakvotene ble innført, hatt en indirekte klimakostnad. Selv om kraftprodusentene til nå har fått kvotene gratis, har kvotene gitt høyere strømpriser. Hvorfor skal industrien få kompensert nå en kostnad de har hatt i snart åtte år?

Bekymringen fra de syv EU-landene er verdt å tenke igjennom også for Norge. EU prøver å gå foran i klimapolitikken selv i en tid med økonomisk krise. I den situasjonen ber Norsk Industri om at Norge skal bruke av sin velstand for å gi norske bedrifter de laveste klimakostnadene i Europa.

Det smaker ikke godt.

Til nå har regjeringen ventet på at EU skal avklare regelverket. Regjeringen bør vente litt til. Før regjeringen blar opp klimakompensasjon til industrien, bør den se hvor mange andre EU-land som faktisk har råd til gjøre det samme. Her er det ingen grunn til å være foregangsland.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter

Les også: Klimadugnaden
Les også: Klimaturbulens (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.