En hel del av det Erik Solheim sa i forbindelse med at han ble kastet ut av regjeringen, kunne SV-ledelsen klart seg uten. Men en uttalelse likte nok både partileder Audun Lysbakken og nestleder og ny miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

– Sosialøkonomisk ortodoksi, sa Solheim i DN om hva han opplever gjør det vanskelig å få gjennomslag for klimatiltak i regjeringen.

Denne uken kom et eksempel på nettopp det Solheim tenkte på. Hvis sosialøkonomien har en yppersteprest innen feltet miljøøkonomi, er det professor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo. Denne uken kom han med en ny rapport om klimapolitikk skrevet på oppdrag av den svenske Expertgruppen för miljöstudier. Oppdraget var å svare på spørsmålet: «Klimapolitikk og lederskap – hvilken rolle kan et lite land spille?»

Hoels svar er oppsummert i en kronikk i Dagens Nyheter: «Ingen effekt av att Sverige går före i klimatpolitiken».

Den direkte effekten for klimaet av ambisiøse utslippskutt i små land som Norge eller Sverige er ubetydelige. For halvparten av utslippene i Norge vil ekstra tiltak ikke gi noen effekt i det hele tatt. Det gjelder utslipp fra de sektorene som er omfattet av EUs kvotesystem. En ekstra norsk eller svensk innsats i disse bedriftene ut over det kvotesystemet gir, betyr bare at kvoter blir ledige for bedrifter andre steder i Europa. Lavere utslipp i Norge vil erstattes av høyere utslipp i for eksempel Tyskland eller Spania.

Tilhengerne av at Norge og Sverige likevel skal gå foran, håper at en ambisiøs klimapolitikk skal bidra til at det utvikles ny teknologi og at den nye teknologien kan spre seg til andre land. Hvis ny teknologi gjør det billigere å kutte utslipp, kan det gi lavere utslipp også i andre land. Hoel skriver at det «er vanskelig å anslå størrelsen på en slik effekt».

Et annet argument som brukes for at Norge og Sverige bør går foran i klimakampen til tross for at de er små og ubetydelige, er at de kan være forbilder. Skal det ha noen effekt å være foregangsland, må andre følge etter. Det er det ikke sikkert at de gjør, ifølge Hoel. Han har sett på nyere adferdsteori. Den gir «få holdepunkter for å vite om det finnes slike effekter eller ikke».

Solhjell har ansvaret for regjeringens klimamelding. Der handler den interne rødgrønne striden om nettopp mange av disse spørsmålene. SV vil at Norge skal være et foregangsland. Hoels rapport viser at det faglige grunnlaget for å hevde at det vil hjelpe klimaet, er spinkelt.

Miljøbevegelsen og SV vil avfeie innvendingen fra Hoel. Han og andre sosialøkonomer har nemlig et problem i klimadebatten. De kommer med nødvendige og viktige advarsler mot kostbar symbolpolitikk. Men inntrykket de etterlater, er at ingenting nytter. Det inntrykket er ikke riktig.

Det finnes eksempler som viser at land eller grupper av land som går foran, kan få andre til å følge etter. Et eksempel er den norske satsingen på regnskogbev#229 . Et annet eksempel er EUs etablering av systemet med klimakvoter, som følges opp av New Zealand, Australia og California, og kanskje av Korea, Japan og Kina.

Det finnes klimatiltak innenlands som selv økonomer synes er fornuftige. Et eksempel er satsing på kollektivtransport og mer fornuftig planlegging rundt byene. Et annet er et forslag fra økonomutredningen «Globale miljøutfordringer» (pdf), der Hoel var med, om at fremtidig klimakostnad bør regnes inn i offentlig planlegging. Hva er for eksempel klimakostnaden for samfunnet av å legge et sykehus på et sted som krever at alle kjører bil for å komme dit?

Økonomene har altså mer å bidra med i klimadebatten enn å si at tiltak er for dyre eller ikke virker. Det høres bare ikke alltid sånn ut. Skal de lyttes til, må de snakke mer om hva som er lurt, ikke bare om hva som er dumt.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg @kjetilba på Twitter

Les også: Solheim skjønner ikke vrakingen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.