Det er bare å ta en titt opp på informasjonstavlen på en flyplass. Flyene som tar av og lander, står for cirka tre prosent av klodens klimaproblem. Ikke så mye, men utslippet vokser raskt.
I de internasjonale klimaforhandlingene er flytrafikk holdt utenfor, i likhet med skipsfart. Men EU ønsker å gjøre noe med utslipp av klimagasser, også fra utslipp fra fly. Fra 1. januar ble derfor flytrafikk inkludert i EUs system med klimakvoter. Det er satt et tak på utslippene fra flytrafikk til, fra og i Europa. Flyselskapene får de fleste kvotene gratis, men må kjøpe resten av kvotene de trenger. Norge er med via EØS-avtalen.
Klimakvotene gir en kostnad for flyselskapene og dermed passasjerene. Dermed blir spørsmålet: Skal kostnaden være den samme enten flyet til Beijing er fra skandinaviske SAS eller kinesiske Air China? Skal klimakostnaden være den samme om passasjeren flyr til New York med amerikanske Continental eller med nederlandske KLM?
EU mener det. EU har derfor inkludert alle flyselskaper i systemet enten de er europeiske eller ei. Unntaket er land som innfører tilsvarende klimatiltak mot flytrafikk. Men noe slikt land finnes foreløpig ikke.
Det har utløst et voldsomt rabalder. Kina, India, Russland, USA og en lang rekke andre land protesterer høylytt. India nekter indiske flyselskaper å overlevere utslippsdata til EU. Kina har forbudt kinesiske flyselskaper å betale for EUs klimakvoter. Disse landene mener EUs klimakrav er i strid med regelverket i både Verdens handelsorganisasjon og Chicago-konvensjonen om sivil luftfart.
EU vil at klimakostnaden skal være den samme enten flyet til Beijing er fra SAS eller fra Air China
De sterke reaksjonene har skapt nervøsitet blant annet hos den europeiske flyprodusenten Airbus, som har bedt EU om å nødlande. Men EUs klimakommissær Connie Hedegaard står på sitt. Hun har vist til at klimakostnaden for en flytur fra Beijing til Frankfurt vil være på bare rundt to euro per passasjer, altså cirka 15 kroner.
– Med andre ord mindre enn en kopp kaffe på flyplassen, uttalte Hedegaard.
Men tanken er at kostnaden skal stige etterhvert. Og dessuten: Hvis EU får aksept for å pålegge utenlandske flyselskaper en klimakostnad, hva blir det neste? Klimatoll? Europeisk stålproduksjon pålegges klimakvoter. Da er det vel rimelig om importert stål fra Kina ilegges en klimatoll slik at det blir rettferdig?
Både i Europa og USA er frykten stor for at klimatiltak skal føre til at industri bare flytter til land uten tilsvarende regulering, såkalt karbonlekkasje. Flere har lansert klimatoll som løsningen på problemet. Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe argumenterte for klimatoll i et innlegg i DNs debattserie om økonomene og klimaet.
Striden om EUs regulering av utslipp fra flytrafikk viser hvor omstridt og risikabelt det er.
Det kan tenkes at EUs pålegg setter fart i klimaarbeidet. I klimaforhandlingene har utslippene fra flytrafikk vært overlatt til ICAO – den internasjonale luftfartsorganisasjonen. Også EU vil helst at ICAO blir enige om globale tiltak. Der går arbeidet tregt. Det at EU har innført tiltak på egenhånd, kan sette fart i arbeidet.
Men risikoen er også at EUs flystunt skaper problemer for klimaforhandlinger som er vanskelige nok fra før. I desember er det klimamøte i Qatar der arbeidet skal fortsette frem mot målet om en ny internasjonal klimaavtale i 2015. India har varslet at EUs flykvoter kan hindre enighet på møtet.
– Dette kan få en negativ effekt på klimaforhandlingene, sa USAs fremste klimaforhandler Todd Stern nylig om flykonflikten.
Det er ikke lett å gå foran i klimakampen. Det er enda vanskeligere å tvinge andre til å følge etter.
Les også:
Klimamelding og klimasprelling
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.