Minside-prosjektet er trolig det mest fornuftige it-prosjektet i Norges-historien, intet mindre. Hvis dette lykkes vil vi både få et langt bedre offentlig tjenestetilbud og samtidig spare ressurser. Trolig vil næringslivet også kunne glede seg over mer fokuserte arbeidstakere.
Planen er enkel og genial. Flest mulig offentlige tjenester skal samles og gjøres tilgjengelig på en nettside, Minside. Når du er logget inn der, kan du en gang i fremtiden slå opp hvordan det går med byggesøknaden din, søke om barnehageplass eller levere selvangivelsen, og du kan gjøre det hele døgnet, ikke bare i arbeidstiden.
Dette er en plan som kan smøre det norske samfunnet med helt forurensningsfri olje. Bare tenk på alle papirskjemaene som det offentlige heretter ikke trenger å plotte inn i databaser, og all tiden som ikke lenger vil gå til å oppsøke ulike kontorer eller ringe etter opplysninger.
Men det er en del skjær i sjøen. På kort sikt er det vanskelig å bli enig med bankene om vilkårene for at deres elektroniske identiteter kan benyttes. Dette blir partene enige om, fordelene ved å lykkes er for store for alle parter til at ikke den avtalen dras i havn. En langt mer langvarig utfordring er å få alle etater og særlig kommunene til å tilby sine tjenester over portalen.
Det er nemlig ennå relativt få offentlige tjenester som er klare for internett. Det ligger svært mye informasjon i forskjellige databaser som folk nå skal få adgang til. I dag betjenes slike systemer av offentlige ansatte med lang trening i å finne frem i akkurat sitt system. For at menigmann skal finne frem må betjeningen forenkles, gjøres tilgjengelig på nett, og knyttes opp mot Sikkerhetsportalen og Minside.
Dette er ingen enkel oppgave, og spørsmålet er derfor hvem som skal lage alle disse tjenestene for landets 423 mer eller mindre ressurssterke kommuner. Svaret til fornyingsminister Heidi Grande Røys er noe underlig, nemlig at kommunene skal gjøre det selv.
Argumentet hennes er at dette handler om lokaldemokrati, kommunenes rett til å styre sin egen tjenesteproduksjon.
Hun kunne sett det litt annerledes, nemlig at dette handler om nye it-verktøy, som kan gjøre det lettere å skape reelt lokaldemokrati. Mange lokaldemokratier her til lands sliter med er at de knapt har frie midler igjen når pliktoppgavene er utført. Hvis kommunene kan få frigjort ressurser gjennom den effektiviseringen Minside trolig vil gi, så øker dette friheten til lokaldemokratiet.
Jeg innbiller meg at de fleste mindre kommuner i denne sammenheng ville sagt ”ja takk” til en mest mulig ferdiglaget standardisert pakke elektroniske tjenester. Det er tross alt snakk om 423 kommuner som tilbyr omtrent nøyaktig de samme tjenestene.Kommunenes it-problemer har aldri vært tvang fra sentralt hold, men mangel på koordinering.
Problemet med denne strategien er derfor at ressurssvake små kommuner kan komme sent i gang og gi innbyggerne sine langt færre og dårligere tjenester. De store vil ha større stordriftsfordeler og mer ressurser til å handle. Dermed ofres likhet for en valgfrihet, og det må jo være et paradoks for Røys. Regjeringen kan instruere kommunene om hva slags barnehagetilbud de skal ha, men altså ikke om hvordan foreldrene skal kunne søke om plass.
Spørsmålet er også hvor enhetlig portalen Minside kommer til å se ut hvis landets innbyggere skal være inndelt i opptil 423 forskjellige tjenestepakker. Felles brukergrensesnitt hadde vært en stor fordel, ikke minst når man flytter fra en kommune til en annen.
Røys mener selv at kommunene ikke trenger verken gulrøtter eller pisk for å komme i gang med tjenesteutviklingen på Minside. Mange er ivrige på å komme i gang, og hun understreker at disse ikke må holdes tilbake og bli tvunget til å vente på de andre.
Dette er svært gledelig, og med litt flaks ender det hele godt, hvis erf#229ene til disse foregangskommunene kan samles sentralt, og settes sammen til pakker for de mindre ivrige. Kommunenes sentralforbund vil trolig bidra, og samarbeid, mellom kommuner florerer. Men det trengs mer koordinering, og det er trolig ikke nødvendig med noe overgrep på lokaldemokratiet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.