Tyskland er i ferd med å bli et normalt europeisk land. Siden 1940-tallet er tysk politikk blitt formet av arven fra annen verdenskrig. Nå svekkes effekten. Ifølge valgdagsmålingene etter søndagens valg til Forbundsdagen som ble offentliggjort 18.00 søndag kveld, opplever landet det samme som nabonasjonene: Sosialdemokratene går kraftig tilbake og mange av deres stemmer har havnet hos høyrepopulistene. Det islam- og innvandringskritiske partiet «Alternative für Deutschland» ligger an til å bli det tredje største partiet i Tyskland.

Det mest markante utslaget ifølge valgdagsmålingene er at Angela Merkels kristeligdemokratiske koalisjon gjør det 6–7 prosentpoeng dårligere enn i meningsmålingene, som har spådd at partiet kunne få opp mot 40 prosent av stemmene.

Det er to realistiske regjeringsalternativer etter de normalt pålitelige tyske valgdagsmålingene.

Den ene muligheten er at dagens storkoalisjon mellom den kristeligdemokratiske unionen CDU/CSU fortsetter. Sosialdemokratene erklærte søndag kveld at de går i opposisjon. Det eneste realistiske flertallsalternativet er dermed en «Jamaica-koalisjon» (etter fargene i flagget for øystaten) mellom kristeligdemokratene, Fridemokratene og De grønne.

En fortsatt rødblå storkoalisjon (som analytikere ennå ikke vil avskrive, på tross av sosialdemokratenes avvisning) mellom kristeligdemokratene og sosialdemokratene, vil bety en fortsettelse av dagens tyske utenrikspolitikk.

Det mest radikale utslaget ville vært en koalisjon mellom kristeligdemokratene og Fridemokratene, fordi Fridemokratene er sterke motstandere mot å bruke tyske skattebetaleres penger til å støtte andre og svakere økonomier i EU.

Men disse to partiene fikk ikke noe flertall sammen. Dermed er en «Jamaica-koalisjon» mer sannsynlig, og Fridemokratenes innflytelse kan bli kan bli svekket ved EU-vennlige Grønne i regjering. Muligheten øker dermed for en tysk støtte til den franske presidenten Emmanuel Macrons ambisjonen om et mer føderalt Europe

Sannsynligheten er størst for at Angela Merkel fortsetter som forbundskansler, at man får en ny regjeringskoalisjon, men at Tysklands økonomiske og sikkerhetspolitikk fortsetter omtrent som i dag.(Vilkår)