Under overskriften «Ny rapport om barnevernet» omtaler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på sine nettsider en rapport om hvordan offentlige kjøp av barnevernstjenester fra private aktører fungerer.
Rapporten er skrevet av konsulentfirmaet Oslo Economics på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet, og den ser tilsynelatende ut til å være en friskmelding av barnevernet. Her har avisene vært fulle av kritiske saker, den ene konsulentrapporten etter den andre har påvist svikt i organiseringen og så viser det seg at alt er i sin skjønneste orden.
Artikkelen nevner riktignok at det finnes «forbedringspunkter», men disse druknes straks med opplysningen om at direktoratet har «fokus på ytterligere forbedring».
For den som har lest rapporten, fremstår imidlertid Bufdirs sammenfatning på nett omtrent like sannferdig som Bahara Letnes' rapporter fra presteregimet i Iran. Mens det lyser rødt på flere områder, presenterer Bufdir konsekvent de punktene som lyser grønt.
Ja, det er riktig at Oslo Economics mener markedet for barnevernstjenester isolert sett fungerer godt. Men konsulentene dokumenterer også at barnevernet har store problemer med å navigere i dette markedet.
For eksempel brukes hesteterapi hyppig for å bedre barns mentale helse. Det er uklart om det virker, og for hvilke barn som eventuelt kan ha glede av det, men det er helt sikkert kostnadsdrivende. Utbredelsen av tiltaket kan tyde på at barnevernet ikke greier å hindre at leverandørene meler sin egen kake.
I nettartikkelen skryter Bufdir av «tydelig rutiner» ved innkjøp. Etaten skal ved hvert kjøp forespørre minst tre aktuelle leverandører. Men det nevnes ikke med et eneste ord at denne utmerkede regelen ofte ikke følges. Som regel forespørres bare én eller to, med den fare at man ender opp med å betale for mye.
Rapportens kanskje mest oppsiktsvekkende funn er at leverandører lever i frykt for å bli svartelistet av etaten. Det er selvsagt ikke noe galt i at leverandører som leverer for dårlig blir kastet ut, men svartelisting ser også ut til å bli brukt på helt subjektivt grunnlag, for eksempel fordi selskapene ytrer seg kritisk i evalueringsmøter.
Dette forbigår nettartikkelen i stillhet.
Det er selvfølgelig ikke så overraskende at informasjonsrådgivere i en organisasjon forsøker å tegne et så pent bilde som mulig av det som foregår i organisasjonen. DN publiserte nylig en reportasje med fire avhoppere fra oljebransjen som kritiserte sine tidligere arbeidsgivere, Equinor inkludert, for ikke å ta klimaendringene på alvor.
Det gikk ikke lang tid før et innlegg fra Equinor signert tre «energipåhoppere» ramlet inn i DNs postboks. De tre som jobbet med kommunikasjon, bærekraft og merkevarebygging fortalte at de alle hadde valgt Equinor nettopp på grunn oppgaven med å stanse klimaendringene.
Alle skjønner at dette er spinn, men det har i det minste en kjerne av sannhet. Det er vanskelig å tenke seg at klimamålene nås dersom de store energiselskapene fortsetter som før.
Bufdirs doktorering av konsulentrapporten fra Oslo Economics er verre, både fordi den er mindre sannferdig, men også fordi Bufdir er en del av det statlige byråkratiet, ikke et aksjeselskap.
Et selskap kan holde seg med så mange pr-folk det vil, men en statlig etat skal ikke bruke skattebetalernes penger på å kamuflere at det ikke gjør jobben sin.
Rapporten fra Oslo Economics bekrefter funnene fra tidligere rapporter: Det er trøbbel i barnevernet. Som følge av manglende informasjon, manglende kompetanse, uhensiktsmessige kontrakter og organisering av innkjøp er det fare for at det offentlige kaster bort penger på tiltak som ikke hjelper og at sårbare barn dermed ikke får den hjelpen de trenger.
Alt er naturligvis ikke Bufdirs feil, men direktoratet har nok å ta fatt i. Når dette fremstilles som gratulasjoner for vel utført jobb, må det sies:
Det er bare i pr-avdelingen at et spark i baken kan bli til en klapp på skulderen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.