Det snakkes mye om alt presset den oppvoksende generasjon utsettes for. Det snakkes for lite om alt presset foreldrene til den oppvoksende generasjon utsettes for. Særlig når det gjelder hjelp til kjøp av bolig.

I DNB får nå nær 70 prosent unge boligkjøpere hjelp av foreldre til boligkjøp. Det er en økning på rundt 10 prosent for tre år siden. Det er flere årsaker til veksten, de viktigste er strengere egenkapitalkrav sammen med de siste års sterke boligprisvekst.

Når gjennomsnittsprisen for en 40 kvadratmeter stor leilighet i Oslo er blitt 2,75 millioner kroner, betyr det at de unge må stille med en egenkapital på over 410 000 kroner. Mange klarer ikke det.

Den positive siden av boligprisveksten er at flere foreldre har opplevd økt verdi på egen bolig. Mange har nok brukt den økte verdien til å øke lånet som kan brukes til egenkapital for ny bolig til barnet. Dette høres litt for lettvint ut, så det er viktig å få sagt én ting til unge med boligdrømmer.

Det er ingen selvfølge å få hjelp til å kjøpe bolig av foreldrene. Argumentet «alle andre får» som kanskje fungerte når ønsket var ny dyr vinterjakke, holder ikke her. Når foreldre legger flere hundre tusen eller millioner på bordet for å sikre at datter eller sønn i tyveårene skal få egen bolig, innebærer det økonomisk valg som kan få store konsekvenser for dem senere.

Det er flere måter å hjelpe barn til bolig på. Å være kausjonist innebærer at foreldre bruker sikkerheten i egen bolig til å garantere for lånet til barnet. Barnet skal da betjene lånet selv. Gjør det ikke det, er det foreldrene som må steppe inn. Misligholdelse kan bety kraftig innstramning i foreldrenes økonomi. Hva hvis man blir syk eller vil skilles og trenger økonomisk fleksibilitet? Resultatet kan være at man blir sittende igjen med stor gjeld i en periode av livet hvor pensjonsalderen kun er et tiår unna.

Flere velger også å bli medlåntagere sammen med barnet. Det vil si at man kan ha en eierandel i boligen som kjøpes. Her må det også tas høyde for at ens egen økonomi får sterke begrensninger for eksempel hvis man selv ønsker å bytte ut bolig med leilighet på sikt. Leilighetsprisene er høye, og med økt gjeld etter å ha hjulpet barn, kan det bli lite å velge mellom i markedet. Det er også kinkig hvis man har flere barn som forventer hjelp. Det er all grunn til å tenke grundig gjennom hva slags konsekvenser hjelp til boligkjøp får.

Det beste alternativet er selvfølgelig å gi barn forskudd på arv eller å gi et privat lån uten at man trenger å øke egen gjeld. Det blir litt som å si at det er fint å være rik, men har foreldrene så god økonomi at de kan gi barn hjelp til boligkjøp, bør de gjøre det. Det er slik verdiøkningen i en generasjon forflyttes til neste generasjon, og skaper grunnlag for ytterligere vekst. Det er for øvrig også slik ulikheter skapes. Før kravet om egenkapital ved boligkjøp kom i 2012, var det mulig for de unge å låne opp til 100 prosent av boligens verdi. Det bidro til at mange unge kom lettere inn på boligmarkedet uten foreldrenes hjelp, og måtte ta ansvaret for gjelden selv. Egenkapitalkravet – som kan være bra for å dempe boligprispresset – skaper et klasseskille som hindrer flere å komme inn i boligmarkedet og få bygget opp egne verdier.

Baksiden av at mange tyr til mor og far ved boligkjøp er at de ikke lærer å spare selv. Banksjef Endre Jo Reiten i Sparebank 1 SMN sier det sendes flere purringer på lån til unge som ikke har spart noe selv, sammenlignet med dem som har spart selv. Så det får være den fattige trøsten til de som ikke har foreldre som kan bistå økonomisk. De kommer ikke inn på boligmarkedet, men de får kanskje færre betalingsanmerkninger.

Hør DNs podkast «Mandagsmøtet»:

Trine hatet sin forrige jobb og sluttet. Hvordan forklarer hun det på jobbintervju?

Hør hvilke råd hun får i «Mandagsmøtet» her:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Eva Grinde: Personlighetstester har minimal verdi og kan sammenlignes med horoskoper
07:40
Publisert: