Tirsdag 10. september publiserte Finanstilsynet et forslag til ny boliglånsforskrift. Den skal regulere bankenes adgang til å gi nye utlån med pant i bolig, fra 1. januar 2020.
Finanstilsynet foreslår følgende endringer fra dagens forskrift:
- Grensen for hvor høy gjelden kan være i forhold til brutto inntekt senkes fra 5 til 4,5 ganger.
- Reglene skal være like for hele landet. I dag er det strengere regler for Oslo.
- Bankene får bare lov til å gjøre unntak fra reglene for maksimalt fem prosent av lånevolumet, mot i dag åtte prosent i Oslo og ti prosent for resten av landet.
- Forskriftens ordlyd om at låntager må kunne dekke «normale utgifter til livsopphold», etter en renteøkning på fem prosentpoeng, skal presiseres. I praksis innebærer dette en innstramning.
- Bankene må hente inn informasjon om alle gjeldsposter hos låntager, noe som er mye lettere etter at det i sommer ble innført et gjeldsregister.
- Finanstilsynet foreslår også å presisere at låntager må tåle en «umiddelbar renteøkning på fem prosent».
- Forskriften skal ikke lenger være tidsbegrenset, men gjelde til Finanstilsynet mener at det ikke er behov for den.
Finanstilsynets egen vurdering av disse forslagene er at reglene strammes «noe inn». Men det er ikke mulig å tallfeste effektene, så konklusjonen er helt klart basert på skjønn. Slik formuleres det under punktet økonomiske og administrative konsekvenser:
«Forslaget vil gi en begrenset innstramning i husholdningenes tilgang til kreditt sammenlignet med gjeldende forskrift. Effektene kan ikke tallfestes med rimelig grad av sikkerhet.»
Det er gode grunner til å mene at Finanstilsynet foreslår en en kraftig, og ikke en begrenset, innstramning av husholdningenes tilgang til kreditt:
Frikvotene til bankene brukes i stor grad til å innvilge lån, hvor låntager har høyere gjeld enn grensen på fem ganger inntekten. I Oslo var volumet på 4,4 prosent av nye nedbetalingslån i første kvartal 2019, mot 2,5 prosent i resten av landet. (Det er belåningsgrad som er største grunn til avvik i resten av landet, med 2,9 prosent mot 2,2 i Oslo).
Finanstilsynet skriver at «at kravet til maksimal gjeldsgrad er særlig begrensende for låntagere i Oslo». Hvis frikvoten senkes til fem prosent, vil avvik fra maksimal gjeldsgrad spise opp mestparten av den.
Redusert frikvote i kombinasjon med at taket senkes fra fem til 4,5 ganger inntekten ser ut til å kunne gi en voldsom effekt. Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet viser at stadig flere låntagere «ligger tett opp mot grensen på fem ganger inntekt».
22 prosent av lånene i 2018 ble gitt til låntagere som hadde mellom 4,5 og fem i gjeldsgrad. Etter det nye forslaget ville disse ikke fått innvilget lån. Det må kalles en heftig, og ikke en begrenset, innstramning av tilgang på kreditt. I tillegg skal altså frikvoten reduseres, slik at bankenes handlingsrom til å utøve skjønn skrumper inn til nesten ingenting.
Kravet om at låntager må tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng blir også strengere. Det er ganske ekstremt å legge til grunn at en renteøkning på fem prosentpoeng vil skje umiddelbart. Etter at man gikk over til inflasjonsmål i Norge har sentralbanken aldri endret renten med mer enn 0,5 prosentpoeng etter noe rentemøte. Og bankene kan ikke sette opp lånerenten før det har gått minst seks uker etter varsel om økning.
Presiseringen av hva som skal regnes som «normale utgifter til livsopphold» innebærer sannsynligvis en reell innstramning i forhold til gjeldende praksis. Finanstilsynet pålegger bankene å inkludere utgifter utover standardbudsjettet fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).
Gjeldsregisteret gjør at bankene nå kan se all gjeld en søker har. Tidligere har nok en del brukt forbrukslån som egenkapital. Den muligheten er nå blokkert.
Summen av alle disse forslagene ser ut til å kunne bli en langt sterkere innstramning enn det Finanstilsynet legger til grunn.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.