Bombråket fortsetter, også i DNs debattspalter.

«Også bilister bør betale den fulle kostnaden av skaden de påfører andre. De støyer, lager kø, forurenser lokalt og globalt og tar stor plass», skriver Per Espen Stoknes, BI-professor og MDG-politiker.

Bom for klimautslipp er hans hovedanliggende. Det krever at «politikerne er modige nok til å si at privatpersoner og virksomheter må betale den fulle kostnaden av skaden de påfører andre innbyggere». De må ikke la seg styre av «særinteresser og kortsiktig politisk gevinst».

En helt ny politikk, altså?

«Oppfatningen av hva som er den politisk korrekte holdningen til bompenger er på kort tid blitt snudd på hodet og i disse dager er det nesten ingen som våger å ta bompengene i forsvar, skriver Alexander W. Cappelen i fredagskronikken.

Vi er opptatt av hva som er politisk korrekt, men vi misoppfatter ofte hva det er, mener han – og anbefaler oss å se til Saudi-Arabia for å få litt mer visshet.

Triksing med timelister er neppe politisk korrekt, særlig ikke om det skjer i selveste Riksrevisjonen.

«Alle som må mene noe om dette, uttalte selvfølgelig at det er helt uakseptabelt», skriver Ida Børresen, tidligere stortingsdirektør. Torsdag synger hun ut om arbeidsmiljøloven og dobbeltmoral. For hvem er verst?

«Alle ledere i offentlig forvaltning som har arbeidet tett opp mot politisk ledelse, vet at det er nærmest umulig å ikke bryte arbeidstidsbestemmelsene i loven» skriver hun. Men lovbrudd «er rett og slett ikke et argument som går hjem om saken brenner og statsråden har lovet å komme med en sak».

Kanskje dobbeltmoral er politisk korrekt?

Børresen er ikke alene om å synge ut. Knut N. Kjær fikk jobben med å lage Oljefondet på 1990-tallet, bestyrte fondet frem til for vel ti år siden, og har holdt en forsiktig tone om fondet siden. Når han synger ut, lyder det slik: «Hans svar vitner om behov for mer kunnskap».

Kjær kritiserer fondets oppdragsgiver, Stortinget, i et innlegg tirsdag. Det er Henrik Asheim (H), finanskomiteens leder, som trenger mer kunnskap. Kjær mener at det er «merkverdig og bekymringsfullt» at Stortinget har valgt å ikke holde høring om hvordan Oljefondet skal organiseres og styres.

Halvor Hoddevik kommenterer Kjærs brev til Stortinget i DNs finansspalte: «Kjær tar virkelig bladet fra munnen når han mer enn antyder at Finansdepartementet egentlig ikke er prinsipal, men agent. Ansiktsløse byråkrater vil gjerne saldere budsjettet» og utsetter fellesformuen for altfor stor risiko.

«Ansvaret for hvorvidt vi klarer å bevare formuen, er i dag ikke tydelig plassert», skriver Hoddevik.

Nok finans.

Folk flest kan ikke velge hvem de skal ha som naboer. Desto større grunn til å spørre hvor tett det skal kunne bygges i byene.

«Eneboliger blir erstattet av boligblokker (...) hager forsvinner og blir erstattet av parkeringsplasser. Hvis vi er heldige settes det opp et lite klatrestativ», skriver Ruth Woods og Charles Alexander Booker fra NTNU forrige helg.

De mener at «god arkitektur, grønne lunger, møteplasser» må bli krav fra myndighetene, ikke luksus som boligkjøperne finner i noen få utstillingsprosjekter.

Lene Schmidt følger opp i et innlegg denne helgen og minner om «byggeforskriftene med veiledning der det står at: Alle boenheter og felles uteareal bør være solbelyst minst fem timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn».

Hun har sett på planene som Bærum kommune har vedtatt for Fornebu og frykter gårdsrom der solen aldri slipper til.

Handelskrigen drar seg til. Dong Fengming, Kinas utsendte i Norge, presenterer Kinas versjon i DN fredag: «Kina har prøvd og prøvd og har møtt USA med tålmodighet og ærlighet», mens «USA flere ganger har snudd og gått tilbake på sine løfter».

Kollega Bård Bjerkholt er også skeptisk til Trumps toll: «Folk som mener Trumps proteksjonisme er i USAs interesse, har glemt amerikanske forbrukere», skriver han tirsdag.

Med «folk som mener» sikter han til Janne Haaland Matlary og hennes kronikk i DNs globaltspalte uken før. «Trump gir blaffen i hva økonomene sier», han tenker ikke på verdensøkonomien, «men på hva som er rasjonelt for egne velgere i USA», skriver statsviterprofessoren der.

Toll på kinesiske vaskemaskiner har så langt gitt Trumps velgerne dyrere vaskemaskiner og dyrere (tollfrie) tørketromler, ifølge Bjerkholt.

Mer kommer, følg med over helgen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.