Gjorde du skandale på firmaets sommerfest? Var du virkelig vrang?

Hvor mye galt må du i så fall ha gjort for at du skal kunne få fyken?

«Saklig grunn» og «konkrete avveininger» er vel noe av det juristene «vil fremholde», men fra nå av ligger i alle fall terskelen lavere hvis arbeidsgiveren samtidig tilbyr deg en annen jobb, mener advokat Sten Foyn. Slik tolker han Høyesteretts ferske avgjørelse i saken der en hurtigrutekaptein ble degradert til styrmann.

Dommen konkluderer med at det var saklig grunn og gir en viktig avklaring for arbeidslivet, ifølge innlegget fra advokaten, som har Hurtigruten som klient.

Hvor bortgjemt og degradert du skal kunne bli i den nye stillingen, gir han ingen avklaring på, men forsikrer om at dommen «innebærer ikke at det er fritt frem å sette ned arbeidstagere til en lavere stilling».

Nicolay Skarning, tidligere NHO-advokat, mener dommen åpner for «pålegg om overgang til annen stilling» også i tilfeller «der en ansatt skader sine kollegers arbeidsmiljø gjennom negativ oppførsel over tid», skriver han fredag.

Usaklige tilbakemeldinger til sjefen på sommerfesten er neppe saklig grunn til degradering.

Greske ferieplaner?

Før avreise får du en siste oppdatering på gjeldsvansker og kriseoppvask: Marie Meling tar for seg en fersk dom fra EU-domstolen – den brexitforkjemperne prøver å unnslippe – om oppgjøret for en liten bit av finanskriseregningen.

Fem långivere protesterte mot at også de måtte ettergi tre fjerdedeler av en del av lånene til den greske staten. De mente eurolandene – ved sentralbanken – måtte ta den også.

De fikk ikke medhold.

Melings konklusjon bør du merke deg – formuleringene kan komme til nytte i dagliglivet også: «Prinsippet om at avtaler skal holdes, kan altså ikke trekkes så langt at enhver mulighet til reforhandling er utelukket».

Smått med ferie i år? Noen kan ha det enda verre: overtidssommer. Men husk at maksgrensen på ti overtidstimer i uken passeres «utrolig fort» når en sak brenner, skriver tidligere stortingsdirektør Ida Børresen i en replikk denne uken, og særlig når det «dreier seg om spesialkompetanse på enkeltfagfelt som kun et par medarbeidere besitter».

Så unngå spesialkompetanse, altså.

Eller?

Sommerangst for kompetansemangel, for de yngste: Ståkarakter gir dårlig utgangspunkt for studier.

Advarselen kommer fra Terje Mørland, sjef for Nokut, kvalitetstilsynet for norske studiesteder. Mange av dem har høyt frafall. Forkurs og tett oppfølging av studentene hjelper, men Mørland mener «det er naivt å tro at alle som kommer inn med et for dårlig utgangspunkt, vil komme ut i den andre enden med den sluttkompetansen» som trengs.

«Det må avklares hva det er rimelig å forvente at elevene skal ha lært på videregående», skriver han.

Steinar Juel, fast spaltist, har vært på sørlandstur allerede og forteller begeistret om det han hørte om «hollendertiden» – omtrent 1550 til 1750 – på et møte i et lokalt historielag på Sørlandet.

Her er noe: «Hollenderne utviklet metoder for storstilt klippfiskproduksjon i Kristiansund-området. De lærte oss å bruke teiner for å fange hummer og de startet opp kobbergruvene på Røros».

Norske sjøfolk, redere og verft ble etter hvert brysomme konkurrenter, ikke bare underleverandører for hollenderne. Da forsøkte de å hindre utviklingen av norsk skipsfart – handelskrig.

Spørsmålet er altså om hummerteinene var tyveri eller bare lærdom som nordmenn tok til seg.

«Norsk oljenærings suksess kunne man også si er basert på tyveri, på tvangsoverføring av teknologi og kunnskap fra amerikanerne», skriver Juel i kronikken.

Så til værmeldingen. Den viser ekstremvær oftere enn før, og gjerne mer ekstremt også, og det er «begynt å bekymre sentralbanker og finanstilsyn verden over», skriver Hilde C. Bjørnland torsdag: Klimarisiko er blitt enda en faktor som sentralbankene må ta hensyn til når de vurderer de økonomiske og finansielle utsiktene.

Klimarisikoen er kommet i fiskeriene også, advarer Sissel Rogne og Tore Furevik. De to bergensdirektørene fastslår at «vi kan se konturene av et vippepunkt: en rask og ikke-reversibel endring i klimaet i nord. Hva skjer med verdens største torskebestand da?»

Omfattende klimaendringer øker sjansen for «utakt mellom torskens gyting og tilgjengeligheten av riktig føde», skriver de fredag.

Torsken er avhengig av arter som lever langs iskanten. Så hva om iskanten forsvinner nordover, ut av Barentshavet?

Til slutt: En video på DN.no med hunden Rikki Tikki Tavi har gledet mange bompengemotstandere i det siste. Rikke tar nå til motmæle – med påholden pote – i dette lille innlegget.

Så spørs det hvor mange som bjeffer tilbake – til debatt@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.