Kutt bompengesatsene kraftig på kvelden, øk dem i rushet. Det er rådet fra samferdselsekspertene Svein Bråthen og Arild Hervik fra Høgskolen i Molde i innlegg i Dagens Næringsliv onsdag.
Statlige milliarder til bompengekutt ikke må komme uten tilleggsbetingelser for storbyer og andre steder der veikapasiteten er sprengt i rushtiden, mener de to professorene. Billig eller gratis bompengepassering på kvelden gir dessuten et smutthull som demper forargelsen.
Men økte satser i rushtiden må altså til.
Bompengeopprøret er bare forsmaken på hva vi har i vente av folkelig opprør dersom det ikke gjøres mer for å tette lekkasjene og stanse veksten i statlig byråkrati. Advarselen kommer fra Benedikte Moltumyr Høgberg, jusprofessor i Oslo, i DN onsdag.
Høgberg mener at Norge tappes for store summer under dekke av effektivisering og fornying. For eksempel har administrasjonen i mange etater eller institusjoner «økt eksponentielt sammenlignet med antall ansatte som leverer tjenester til brukerne», skriver hun i innlegget.
Så gjenstår det å se om folkets forargelse over byråkrati og rapporteringskrav kan matche professorers.
Mer kiv og strid, om vindkraft, skjønt mindre strid er formålet med rådene Cicero-forsker Kristin Linnerud og kolleger gir om vindkraftutbygging. Senk tempoet i utbyggingen, skjerp skatten og la lokalsamfunnene få noe av inntekten, er tre av de åtte rådene deres.
Dessuten: «Hva kraften skal brukes til og hvem som eier den, er viktig og ofte avgjørende for hva folk mener», skriver de i innlegget.
Kortreiste utbyggere kan altså slå bedre an enn tyske pensjonskasser. Det skjønner jo vi som kjenner både egne barn og andres unger.
Mer vind: Nedgangstider og nullrenter er kanskje akkurat det som trengs for å få fart på investeringene som skal gi fornybar energi og annet som trengs for å få ned klimaskadelige utslipp, skriver Maria Granlund i DNs kredittspalte.
«Hvis transportinvesteringer kunne finansieres til negative renter, hadde bompengedebatten sett helt annerledes ut: Avdragene ville blitt mindre og mindre for hvert år», skriver hun.
Enda mer kiv og strid, om signatur – digital signatur.
Peter Christian Frølich (H), nestleder i Stortingets justiskomité, sier i DN mandag at han tok initiativ til å justere arveloven etter et møte med Justify, firmaet som tilbyr «digitale testamenter.
– Jeg er selv jurist, og vet at mange advokatselskaper lever i steinalderen. Denne bransjen er overmoden for fornyelse, uttalte Frølich til avisen.
Digitale testamenter? Nei takk, svarte en rekke jusprofessorer og dommere i innlegg onsdag. Flere av dem satt i nettopp utvalget som utredet ny arvelov.
«At Arvelovutvalget ikke gikk inn for digitale signaturer, skyldes ikke at utvalget gjorde sine vurderinger i steinalderen, men at slike ordninger har stort potensial for misbruk», skriver de i innlegget.
De viser blant annet til «eksempler på at barn som er misfornøyde med foreldrenes nye ektefelle, har brukt bank-id for å begjære separasjon».
Om det ikke er ellevilt nok, viser jusprofessor Erik Røsæg i dette innlegget lørdag til enda bedre svindelmetoder for den som først har sikret seg sin gamle mord bank-id og har vondt i sinne.
Og nå: elsparkesykler! Snubler du i dem, slik mange har gjort i storbyene i sommer, kan skaden du pådrar deg bli gårdeierens ansvar, mener advokatene Christine Downing og Camilla Skjønberg i Deloitte Advokatfirma.
«Eieren av en eiendom har ansvar for å sørge for at forbipasserende trygt kan krysse eiendommen uten å få istapper i hodet eller skli på is på fortauet. Slikt ansvar gjelder også om sommeren», skriver de i innlegget.
«Syklene hører hjemme i kollektivselskapene», skrev Mikael Buchmann i et innlegg i DN i de heteste sommerukene i juli. Kollektivselskapene vil være «partner innen mobilitet» – det handler om å transportere kundene fra dør til dør, ikke bare fra stasjon til stasjon – fremholdt han. Og denne uken meldte kollektivselskapet Ruter om mulige planer.
Er du lei av deg selv?
Også personlighetstrekk kan endres med trening, skriver Paul Moxnes, psykologiprofessor som vet slikt og som legger til: Det finnes et treningsstudio for alle.
God lesning!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.