Byggebransjen kan klare å bygge 20 prosent billigere enn i dag. Det skriver Sverre Tiltnes. Mye ventetid, dobbeltarbeid, misforståelser og uutnyttet potensial er normen i mange byggeprosjekter, og det er mye å lære fra industribedriftene, ifølge direktøren for bransjens og myndighetenes prosjekt for effektivisering på nettopp dette feltet.
Så hva skjer med boligprisene om han får rett? Faller de? Eller stiger tomteprisene bare desto mer?
Etterspørselen kan i alle fall krympe dersom færre skal få lån. Og det blir konsekvensen dersom Finanstilsynet får gjennomslag for sitt forslag om å stramme inn boliglånsreglene, slik kollega Anita Hoemsnes skriver tirsdag: Finanstilsynet krasjer boligfesten – igjen.
Tror Finanstilsynet at bankene regner for hånd, spør Christian Meland fra Sparebank 1 Kredittkort i et innlegg lørdag. Han mener makslångrense etter malen «fem ganger inntekten» er utdatert – mer sofistikerte og treffsikre regler kan håndteres enkelt og greit med elektronisk databehandling nå til dags.
Enda tregere blir det i boligmarkedet om Øystein Børsum og Kjetil Martinsen får det som de vil: Norge trenger renteøkning nå, ikke rentekutt, skriver de to fra Swedbank i innlegg torsdag. «Flere vil låne for mye», er noe av det som bekymrer dem med de lave rentene.
De to Swedbank-økonomene er dermed uenig med konkurrenten Kari Due-Andresen i Handelsbanken – ikke lenger Svenska Handelsbanken – som forrige torsdag skrev at styringsrentene bør gå motsatt vei: Verdensøkonomien nedkjøles og risikoen ser ut til å øke fra uke til uke, men Norges Bank planlegger å heve styringsrenten videre.
Det går så det griner – akkurat nå, fastslo hun. Og torsdag til uken får vi vite hva Norges Bank gjør med renten.
Nok boligbygging, -priser og -renter.
Karoline Nybakk (28), oppvokst i Ålesund, nå med jobb i reklamebransjen i Oslo, synger ut om lønnsforskjeller og tradisjonelt, kjønnsdelt arbeidsliv på Sunnmøre: Hvis dette er tradisjonene våre, burde vi være flau.
Hun provoseres av ordføreren i Herøy, som synes det er helt greit at menn tjener 82 prosent mer enn kvinner i kommunen han bestyrer. «Resultatet blir talentflukt. Vi gidder ikke flytte hjem. Vi bosetter oss heller i de store byene hvor ambisiøse og talentfulle kvinner dyrkes», advarer Nybakk.
Pareto Securities provoserer også i likestillingsspørsmål. Maria Østerhus Lobo i interesseorganisasjonen Econa, som organiserer siviløkonomer og andre med lignende utdannelse, mente forrige helg at den nye toppsjefen i meglerhuset ikke gjør jobben sin når kjønnsbalansen i ledelsen er dårlig og ambisjonene om bedring heller ikke all verden.
Paretomann: 0 – Econakvinne: 0, konkluderer DNs Eva Grinde i sin kommentar.
Kvinner = lønnsomhet, fastslår Østerhus Lobo i sin replikk til Grinde. Så da ordner det seg kanskje med kjønnsbalansen i Pareto securities likevel?
Kai A. Olsen har vært professor i mange tiår og forteller at han har hørt om at det skal finnes studenter som møter forberedt til forelesning, «men vanlig er det ikke». Videoforelesning er temaet, studentenes ønske om å lære seg det meste med det for heller å få veiledning når de møter til time.
Linda Nøstbakken, viserektor på NHH, der denne runden med strid om videoforelesninger startet, forsikrer onsdag: Klart vi skal bruke video i undervisningen. Hun drister seg likevel til motforestillinger: «Det er ikke slik at all bruk av ny teknologi er bedre enn det vi har fra før».
Og nå: finans.
«Jaså, aksjen stuper på sjokknyheter om miljøtrøbbel eller tvilsom styring. Og så?»
Finn Øystein Bergh spør, onsdag, og han svarer også: «Nei, det er ikke over når skandalen eller problemene blir kjent». Han har satt sommerpraktikanter til å regne på saken. Konklusjonen er at for aksjeeiernes del ser elendigheten ut til «å toppe seg etter omtrent et halvt år, sånn i gjennomsnitt, men mange fortsetter å falle etter dette».
Til slutt: sommel og forsinkelse. Marianne B. Skau skriver tirsdag om Somle-Norge. «Små og store prosjekter i offentlig regi tar så altfor lang tid i Norge. Fordi vi har råd til det?»
Hun bekymrer seg over at «kostnadene blir enorme, langt større enn opprinnelig budsjettert».
Men det var før. Nå bygger entreprenørene snart 20 prosent billigere. Ja, hvem vet, til slutt kanskje så billig at Nord-Norgebanen blir lønnsom?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.