Eric Nævdal, samfunnsøkonom, spurte mandag: Vet de ikke hvem de jobber for?
Det er vannkraftdirektører han sikter til. Kraftselskapene kan ikke utvide vannkraftproduksjonen fordi skatten ikke er gunstig nok, hevder de. Så selv om samfunnet ville vært tjent med vannkraftinvesteringer, uteblir de, frykter Nævdal:
«Vi risikerer at betydelige deler av norsk natur overstrøs med propeller som er uønsket i nabolaget, og forklaringen er at norske kraftselskap ikke ønsker å betale skatt».
Kamp mot vindmøller, altså.
Svar fra bransjen kom prompte, fra Eivind Heløe, direktør for fornybar energi i foreningen Energi Norge. Han mener at Nævdals «planøkonomiske filosofi» gir fare for at vi «kaster bort milliarder på ulønnsomme prosjekter som bare Finansdepartementet ville hatt glede av i form av økt skatteinngang».
«Når andre betaler», er temaet i Steinar Juels kronikk tirsdag, der han spør: Hva om Nord-Norge selv finansierer Nord-Norgebanen?
Han har selvsagt svaret klart: Hver husholdning i landsdelen ville sitte igjen med et tap på snaut en halv million kroner etter kostnader og all nytte som utbyggingen ville gitt.
Oljefondet er ikke løsningen: «Det er ikke bedre å sløse bort sparepengene til våre barn og barnebarn enn å sløse bort skattepengene til dagens skattebetalere», advarer Juel.
Barn er de neppe, skjønt, kanskje oljebarn, men i alle fall unge, de 30 under 30 som DNs magasin D2 har kåret til ledestjerner. Torsdag ble kåringen sluttført og den ultimate ledestjernen utpekt. Og noen av de 30 har skrevet i DN denne uken.
Først ut: Marcus Bruns, bærekraftssjef for Norden i Storebrand: På jobb for klimaet – i næringslivet. Unge som brenner for klimakampen, bør tenk bredere enn organisasjoner som WWF og Greenpeace om de ønsker å gjøre en forskjell. I næringslivet kan de også ha reell påvirkning, skriver Bruns tirsdag.
Rike lands interesser trumfer afghanske krigsofres rettigheter, skriver Pamir Eshas onsdag. Millioner har mistet livet som følge av krigen i Afghanistan, men Den internasjonale straffedomstolen vraket mulighetene for en rettssak likevel.
Gaute Eiterjord, leder i Natur og ungdom, skriver torsdag: «Då regjeringa fekk ei bompengekrise i fanget, mangla det ikkje på evne til å finne løysingar – kvifor skal det vere så sjukt mykje vanskelegare å ta vare på miljøet?»
Ungdomsopprøret held fram, forsikrer – eller truer – han.
Christine Meyer og Victor Norman er hyppig å se i DNs spalter, som faste skribenter i hver sin kronikkspalte, men nå også sammen. Ikke for å konkurrere, skriver de torsdag: «Vi må ha offentlige etater som ikke tenker eller opptrer som markedsaktører. De skal innskrenke seg til det oppdraget de har fått fra velgerne».
Forrige helg skrev de to unge forskerne Thomas Lange og Anne May Melsom om kvinner, sykefravær, produktivitet og lønnsomhet i spalten «Forskning viser at …»: Høyere kvinneandel blant ledere øker sykefraværet. Det gir lavere lønnsomhet i bedriftene.
Temaet alene sikrer uenighet og motinnlegg, overraskende konklusjoner desto mer. Motbør får de i samme spalte denne helgen fra NHH-erne Sissel Jensen, Aline Bütikofer og Kjell G. Salvanes: Nei, forskning viser ikke at kvinnelige ledere gir lavere lønnsomhet.
Det kan like gjerne være slik at kvinner blir ledere i bedrifter med lav produktivitet, mener de, og viser til studier som «finner at kvinnelige ledere faktisk har en positiv effekt på produktiviteten».
Tor W. Andreassen, også NHH-er, mener produktivitetsmålene er problemet.
Inger Lise Blyverket, fersk av året som forbrukerdirektør, skriver torsdag om kunstig intelligens og algoritmenes skyggesider: «De færreste av oss vil synes det er greit at vi får en høyere pris i butikken fordi en maskin definerer oss som lite prisbevisste, eller at vi ikke får opp jobbannonser fordi algoritmene mener vi tilhører en risikogruppe».
Blyverket oppfordrer digitalminister Nikolai Astrup til å belyse skyggesidene grundig.
«Vi skal kunne vite hvorfor vi ikke får huslån eller blir nektet helseforsikring», skriver forbrukerdirektøren.
Magasinets artikkel denne lørdagen belyser digitale skyggesider til fulle: «En ny rapport viser at menstruasjonsapper deler høyst intim data videre til Facebook – uten at brukerne er klar over det».
Enda mer digitalt, nå skatt: Felles, internasjonal «digitalskatt» er viktig for Norge – men én variant kan koste oss skatteinntekter. Skattedirektør Hans Christian Holte formaner og advarer, i innlegg onsdag.
Advarselen om at varianter av «googleskatt» medfører at Norge må avgi skatt til de norske eksportbedriftenes kundeland, kom også fra siviløkonom Lars Petter Haugen i et innlegg i fjor vinter: Det kan dreie overskuddsbeskatningen fra eksportland til forbruksland. Eksportlandet Norge er neppe tjent med det, konkluderte han.
Og nå: finans. Gladfinans? I alle fall «grønn finans», versjon 3.0: La klimakvoter bli pant.
Forslaget kommer fra advokatene Knut Bergo og Andreas Lowzow i Advokatfirmaet Schjødt. En slik ordning kan åpne for gunstig finansiering til ny, «grønn» virksomhet som aldri vil få lån i noen bank.
Én hake er det selvfølgelig: Statene må garantere en minsteverdi på kvoter som havner i konkursbo. Så det kan være et lite stykke igjen å gå før alt er på plass.
Finans med dystrere perspektiver: Når det trygge blir utrygt, skriver Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets i avisens finansspalte denne uken. Lave renter har endret måten trygge statsobligasjoner handles på, mener hun, de er blitt noe bortimot spekulasjonsobjekter.
«Og når de finansielle eiendelene som egentlig skal være de tryggeste, ikke lenger er det, føles finansmarkedene plutselige ganske utrygge», konkluderer hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.