Denne uken har byfolk feriert på landet og folk fra landet i byen. Og i samfunnsdebatten har det vært by mot land.

Gøril Bjerkan, fast spaltist i avisen, skriver tirsdag: By mot land i strid om besværlig bankkapital. Små lokalbanker må bære byrden av en fordel som de større bankene får, konstaterer hun. Bry deg ikke om fordelen – bankkapitaldekningregler er knapt helgelektyre – konsentrer deg om det som gjelder nå: by mot land.

«Som styremedlem i en nasjonalt liten sparebank – men lokalt stor – på mitt hjemsted nordpå, har jeg erfart hvor viktig banken er for lokalsamfunnet», skriver Bjerkan. Bankoverskuddene tilbakeføres lokalsamfunnet og bidrar til næringsutvikling og velferdsutvikling der overskuddene er tjent.

EU har ikke skylden denne gangen, selv om regelendringene startet der. Norske byråkrater er synderne her.

Torsdag fastslår Elisabeth Holvik: Forslag om fiskeskatt er distriktsfiendtlig. Sjeføkonomen i Sparebank 1-gruppen skriver om blant annet en mulig «lakseskatt», såkalt ressursrenteskatt på «superprofitt» i oppdrett vil bli oppfattet som en distriktsfiendtlig særskatt på næringsliv langs kysten. Sentralisering og utarming av distriktene preger debatten i kystsamfunnene allerede, advarer hun.

Kollega Bård Bjerkholt lar seg ikke overbevise av distriktsopprøret fra kraftkommunene – «kraftopprør på vegne av 1,4 prosent av befolkningen» – men konstaterer at Ingen rasjonelle argumenter hjelper hvis du er en mann fra Oslo.

Mer strid: Blir det «gule vester»-protest ved norsk oljekutt? Jonas Aas Torland spør. Han er geolog og gründer og tar utgangspunkt i både gule, franske vester og norske bompengelisters «valgsuksess basert på strid om 20-kroninger, i et av verdens rikeste land».

«Bompengeprotestene er bare småtterier mot det vi vil se dersom norsk oljevirksomhet avvikles og jobbene og inntekter forsvinner – og skattene må øke kraftig», advarer geologen.

Apropos bomprotester: Tre ord sparer nybilkjøperne for syv milliarder kroner. Ordene står i regjeringserklæringen – den fra Granavolden i vinter: «WLTP innføres provenynøytralt».

Det er sannsynligvis de tre dyreste ordene i hele den over 100 sider lange regjeringserklæringen, skriver Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i Naf – Norges Automobil-Forbund.

«Dieselgate» er foranledningen, bilprodusentenes utslippsjuks, der klimagassutslippene ble kunstig lave under tester. Ny tester gjelder fra i år – WLTP, «Worldwide harmonized Light vehicle Test Procedure» – og utslippstallene er økt kraftig. Og nybilavgiftene øker vel tilsvarende?

Nei da. «Provenynøytral» betyr at staten ikke skal ta inn mer penger.

Puh.

Med de nye, høyere utslippsmåletallene på de norske bilavgiftene, ville hver ny bil blitt rundt 40.000 kroner dyrere i snitt, noen opp mot 100.000 kroner dyrere, ifølge Ryste.

Slikt gjør jo bompenger til rene småpenger.

En gladnyhet i samme gate kom noen dager før: Blistene skjermes mot økningen i CO2-avgiften som statsminister Erna Solberg presenterte da klimaet sto på agendaen i FN noen dager tidligere.

Uken har gitt enda en runde i debatten om kvinnelige ledere og lønnsomhet: Jo, sykefraværet øker med tiltagende andel kvinnelige ledere, skrev Thomas Lange og Anne May Melsom forrige helg.

Det kan være gode grunner til å øke andelen kvinnelige ledere, men faglitteraturen gir liten støtte til antagelsen om at dette gir økt lønnsomhet, skriver de.

Ellen Bugge Lyche, rådgiver i PwC, mener derimot at «likestilt ledelse gir høyere lønnsomhet».

NHH-forskerne som Lange og Melsom debatterer med, svarer i innlegg tirsdag at Lange og Melsom egentlig selv avkrefter sine tidligere påstander. Og fredag kontrer de to med at tvert imot, påstandene deres bekreftes av annen forskning også.

Gi oss heller én datalærling enn to med mastergrad, skriver Tommy Rasmussen, daglig leder og seniorkonsulent i et firma som skaffer bemanning til «helpdesk» på norske arbeidsplasser. Virker ikke maskinene, blir det lite fart i digitaliseringen.

«En god lærling er ofte bedre enn to nyutdannede med mastergrad og urealistiske ambisjoner. Vi trenger flere kompetente folk», skriver han. Og da må flere bedrifter ta inn lærlinger.

Roboter kan neppe steppe inn på helpdesk, ja, kanskje ikke engang på advokatkontorene: Norske advokatfirma tar i bruk ny teknologi, etter hvert også kunstig intelligens, men det jeg ikke forstår, er hvorfor det skal sende meg og andre advokater på Nav med det første, skriver Christian Bendiksen, partner og leder av teknologiavdelingen i Brækhus Advokatfirma.

Han minner om at ingen advokater lenger lever av å skrive generalforsamlingsrapporter og sende dem inn til Brønnøysund – det fikser klientene selv via Altinn.

Bendiksen er dermed en av mange som ikke blir skremt av «jusrobotene» – algoritmer og kunstig intelligens – som tre advokater fra de internasjonale gigantene PwC, EY og Deloitte mener særlig de norsk-norske advokatene bør frykte.

Frykter de ikke algoritmene fra før, gjør de det nok etter å ha lest innlegget fra Roy-André Tollefsen, «seriegründer og småbekymret far»: Barna mine elsker TikTok og FaceApp!

«Så blir da spørsmålet hvem som nå har det fantastisk; den unge jenta med redusert lykkefølelse eller milliardærene som har håvet inn på å produktifisere henne(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.