Strømkundene er taperne i kampen om vannkraftens «superprofitt», skrev Svein Roar Brunborg i et innlegg forrige helg. Og siden har det bøttet ned fremtidig superprofitt landet rundt.
Det dreier seg om «de store verdier som skapes av billige kraftverk som får en «superprofitt» – grunnrente – når stadig dyrere kraftverk må bygges og strømprisen må øke. Skattesystemet styrer hvor verdiene havner». Og de havner ikke hos forbrukerne, ifølge Brunborg. Han var med å lage energisystemet – det juridiske, ikke fysiske – for 20–30 år siden og burde vite hvor den ekstraordinære fortjenesten tar veien.
Løsning har han også: «Hva om Finansdepartementet gir fra seg sitt «grunnrentekakestykke» til strømkundene? Da kan jo kommunene fortsatt nyte sitt eget kakestykke».
Flere var opptatt av superprofitt forrige helg.
Hvis vannkraften skal gjøre jobben sin for at politiske klimamål skal nås, trenger vi politisk lederskap og ikke skrivebordsteori basert på en virkelighet som ikke eksisterer, advarte Stein Lier-Hansen i NHO-forbundet Norsk Industri sammen med allierte i fagbevegelsen og kraftbransjen.
Om de jubler for forslag om superprofitt til folket er uvisst. Lier-Hansen og medskribentene er nok det Brunborg sikter til i sitt innlegg når han skriver om store interesseorganisasjoner som «dominerer energipolitikken, mens vanlige strømkunder er dårlig organisert og blir salderingspost.»
Gode hensikter har imidlertid og Lier-Hansen og hans allierte. De mener fortjenesten i kraftbransjen må kanaliseres til utvidelser og oppgraderinger i fornybar energi bedre enn i dag. Skattelette må til da, ikke skjerpelse: «I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det er uholdbart», skriver de.
Skatt på underskudd høres ikke bra ut. Hvem kan vel stå bak noe sånt?
Kan det være eliten i Oslo?
«Kraftskatteutvalgets forslag er bensin på bålet for motstanden mot sentralisering og eliten i Oslo», skriver i alle fall stavangerprofessor Petter Osmundsen og to kolleger i innlegg fredag. De bekymrer seg mest for havbruksskatteutvalgets kommende utredning. Det kan få samme virkning, for «grunnrenteskatt etter mal fra kraftsektoren vil gjøre investeringer i nye og mer bærekraftige oppdrettsanlegg ulønnsomme for selskapene».
Nye og mer bærekraftige oppdrettsanlegg kan det vel ikke være andre enn eliten i Oslo som er imot. Snart vil den vel ha superprofitt til folket, også.
Godt mange passer på.
Lobbyister forsøker å fremstille Finanstilsynets forslag til innstramninger på boliglån som et onde for førstegangskjøperne, skriver Inger Lise Blyverket, Forbrukerrådets direktør, onsdag.
Men det er ikke førstegangskjøperne som taper, det er tvert imot de som lever av å bygge og omsette boliger og boliglån, ifølge Blyverket. Altså de samme som mer enn noen andre har bekymret seg for førstegangskjøpernes skjebne i denne saken.
Forbrukernes talskvinne påpeker for øvrig forhold egnet til å utløse ungdomsopprør mot ønsker om «boliglån til alle»:
«Stigende boligpriser flytter formue. De veletablertes verdiøkning er ungdommenes kjøpesum»», skriver hun
Bankenes interesseorganisasjon Finans Norge synes forbrukerdirektørens konklusjoner er «underlige». Det er ikke åpenbart at førstegangskjøpere er tjent med at kravet til maksimal gjeldsgrad reduseres, mener Erik Jacobsen, det er ikke nødvendigvis der flaskehalsen ligger. I alle fall ikke for alle, for «lånesøkere med lavere inntekter oftere bremses av kravet til å tåle fem prosentpoeng umiddelbar renteoppgang», skriver han i replikk fredag.
DN-kollega Terje Erikstad ser nærmere på nettopp rentehoppkravet i sin kommentar samme dag: «Hvis du ikke «umiddelbart» kan betale en regning du aldri vil få, må banken si nei til å låne deg penger. Høres det sykt ut?»
Han minner om at Norges Bank nylig anslår det som 90 prosent sikkert at styringsrenten ikke stiger med mer enn 2,5 prosentpoeng til utløpet av 2022. Førstegangskjøpere – og andre boliglånssøkere – må derimot tåle et rentehopp på det dobbelte – «umiddelbart». Et fantasikrav, ifølge Erikstad.
Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen avviser i en replikk at han stiller fantasikrav til lånesøkernes betalingsevne.
Nok kiv og strid? Tid for harmoni og enighet?
Tja, man bør i alle fall ikke la konsensusorienteringen ta overhånd, ifølge Anne-Kari Bratten.
«Får du en Metoo-sak, må du handle resolutt, ikke ha gruppearbeid», skriver hun i mandagens ledelsesspalte.
Og få for all del med deg hennes lille beretning fra virkeligheten: «På lederutviklingsprogrammet skulle man tegne seg selv som en rose.
Bør selvkjørende biler svinge unna oldemor eller oldebarnet hvis en påkjørsel er uunngåelig, spør Maria Bartnes og Lillian Røstad.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer svarer ulikt svar på spørsmålet, i alle fall de som har svart i en stor spørreundersøkelse. Bartnes og Røstad fastslår at «rett og galt for roboter er ulikt i Østen og Vesten».
Så se etter roboter merket med «Godt norsk».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.