Nå må det være nok subsidier fra norske forbrukere til vindkraftinvestorer, skriver advokat Bjørn O. Øiulfstad i innlegg forrige helg.
Norske strømkunder tar regningen for nye kraftlinjer til å frakte vindkraft – som vi ikke trenger selv – til kontinentet. Vindmøllene har vi også subsidiert, med grønne sertifikater, skriver advokaten.
Han svarer Jens Ulltveit-Moe, som i intervju noen dager tidligere tar et oppgjør med naturvernere som protesterer mot vindkraftutbygging:
– Skit i verden, leve Norge. Det er det de står for, uttaler investoren der. Han får svar på tiltale:
Vi skiter ikke i verden, kom det i replikk fra Motvind Sørvest.
Hva med vindmøller på åsene rundt Oslo, kom det fra nordvest, fra Ålesund.
Alt blir distriktspolitikk.
Ja: Faget vårt blir distriktspolitikk, skriver Øystein Jakob Bjerva i innlegg tirsdag.
«En «alvorlig svekkelse av rettssikkerheten» og «rasering av domstolene», hører vi fra politisk hold om forslaget om å slå sammen 34 jordskifteretter til 13. Virkelig?»
Bjerva leder Akershus og Oslo jordskifterett, på Lillestrøm. En fjerdedel av Norge sogner dit. Likevel er i snitt bare én «kunde» innom kontoret i uken for å få råd og veiledning, skriver Bjerva. Store, sterke fagmiljø må prioriteres, mener han.
«Distrikt går ikke foran rettssikkerhet», selv ikke nå når «ethvert litt upopulært forslag blir gjort om til et distriktspolitisk spørsmål», skriver Martine Tønnessen, avtroppende leder i KrFU – Kristelig Folkepartis Ungdom, i innlegg fredag. Hun refser voksenpartiet:
«KrF må skjerpe seg, ikke forsøke å være et «Sp light», en bremsekloss i norsk politikk».
Digitaliseringen åpner for nye muligheter i spørsmål om lokalisering av offentlige tjenester, ifølge Christine B. Meyers kronikk mandag. Brønnøysundregistrene, for eksempel, ligger ikke i Oslo.
Kanskje desto verre for ansatte å finne ny arbeidsplass lokalt om registrene må nedbemanne?
De protesterer i alle fall mot planene regjeringen foreslår. DNs leder torsdag fastslår likevel at det må være verd å ta med seg besparelser fra digitalisering og forenkling selv om arbeidsplasser går tapt.
I samme gate: Regjeringen oppretter et nytt tilsyn som skal gå private barnehagers økonomi etter i sømmene, og tilsynet skal ligge i Molde.
Et velferdsprofittilsyn, altså.
«Keiserens nye klær», kaller Geir Haaland rapportene som barnehagene skal sende til Molde.
Og hva koster et slikt antrekk?
Keiserens nye klær koster 120 millioner – årlig, fastslår Haaland. Han bestyrer masterprogrammet i regnskap og revisjon ved Universitetet i Agder og kan utvilsom finregne på slikt.
Det er ikke budsjettet for et nytt tilsyn han har tatt for seg, men ekstrakostnadene som følger av at enhver liten barnehage må være eget aksjeselskap, selv om den bare er en avdeling av en større enhet. Det gir den 100.000 kroner årlig i akstra administrasjonskostnader.
Unødig, ifølge Haaland: Dagens regler har «allerede krav om resultatregnskap for hver barnehage og som revisor bekrefter på et mye mer detaljert nivå en gjennom en ordinær revisjon». Det er en illusjon at et eget AS for hver barnehage gir bedre tilsyn, mener han.
Anders og Elin Skrede, foreldrepar fra Asker som er engasjert i barnehagepolitikk, kritiserer i et innlegg tidligere i høst Sanners planer for Molde-tilsynet: «Samtidig fjerner han kommunenes mulighet til å kontrollere pengebruken i private barnehager», skriver de.
Tirsdag var Gørils dag i DNs debattspalter.
Gøril L. Andreassen skriver om investeringer som kan kutte klimautslipp: Investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme i Sverige, er ikke lønnsomme i Norge, skriver hun. Søta bror setter stor pris på CO2: 7000 kronor per tonn utslipp spart på kollektivtransport og andre samferdselssatsinger.
Gøril Bjerkan skriver om tilbakevirkende holdninger: To år etter at Metoo eksploderte er tiden muligens moden for å vurdere mulige negative sider, skriver hun. Kronikken hennes starter i 1991, da det «fremdelesvar tillatt å røyke på kontorene i Norges Bank (...) sivet det kontinuerlig tobakksrøyk inn til meg fra naboens kontor, hvor en storrøyker holdt hus».
Røykeloven var ennå langt unna.
«Så jeg holdt munn. Med det resultat at klær og hår konstant luktet som om jeg hadde vært på byen. Det hører med til historien at jeg var nyansatt kvinne på 24 år og storrøykeren var en eldre mann. Men røykerne ble ikke klandret i ettertid for sine synder begått under et annet holdningsregime», fastslår hun – og går over til Metoo.
3D-printerne må restartes. Revolusjonen som mange mente å se for få år siden, går på tomgang, fastslår Sintef-forskerne Trond Halvorsen, Morten Hatling og Eli Sandberg.
Og restarten? Markedet for 3D-printing kan få ny fart hvis ingeniører og ikke-teknologer må løfte i flokk, skriver de.
Noen leser Dagens Næringsliv grundig, virkelig grundig. Vilde Schanke Sundet, Karoline Andrea Ihlebæk og Kari Steen-Johnsen, samfunnsforskere, har gjennomgått 20 års mediepolitisk debatt som har foregått i DNs Etterbørs-seksjon. Der har de sett «kontinuerlige varsko om demokratisk krise».
Og hva har kommet ut av det? Jo da, «mediebedriftene har vunnet gehør for gunstige støtteordninger i møte med digitaliseringen», skriver de tre, og nevner «et utvidet NRK-mandat, plattformnøytrale støtteordninger og nullmoms på elektroniske nyhetsmedier».
Til slutt: Tre stavangerprofessorer er uten snev av faglighet om kraftskatt, skriver Per Sanderud, som har utredet nytt kraftskatteregime, i en replikk tirsdag.
Sanderud og hans utredning står ikke høyt i kurs hos stavangerprofessorene heller.
Vi kan ikke ta utredningen helt alvorlig, svarer de i replikk torsdag.
Debatt blir det nok i uken som kommer også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.