Momskutt for systuer gjør neppe slutt på bruk-og-kast av klær, skriver Vilde Haugrønning, Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala, alle ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo, Oslomet.
Rask mote og lav betalingsvilje gjør reparasjon lite lønnsomt – et nytt plagg koster ofte mindre enn reparasjon, skriver de, med utgangspunkt i en fersk rapport laget for regjeringen.
Etter å ha intervjuet bransjefolk tror vi ikke at momskutt vil monne, konkluderer de tre.
Frynsegodeskatten er blitt uhåndterbar, melder Christine Lundberg Larsen i foreningen Regnskap Norge. Regjeringen vil digitalisere seg til forenklinger, men det hjelper lite at meldingene går digitalt når regelverket i bunn er umulig å gjennomføre.
Lundberg Larsen trekker frem besparelsen som ansatte kan oppnå om de kjøper tilleggsforsikring der arbeidsgiveren deres har sin bedriftsordning. Hvor mye sparer de på det?
Ikke godt å si. Nye regler gjør det likevel til arbeidsgiverens ansvar å tallfeste og innrapportere beløpet til Skatteetaten, fastslår hun.
Hun finner mye annet å ta av også, stort og smått, for det er «ingen forskjell på om ytelsen er liten eller stor – alt skal med – uhensiktsmessige millimeterregler»
Er det på tide å sette penger i aksjefond?
Sikkert ikke. Finn Øystein Bergh har oppdatert sine beregninger og dessverre fått bekreftet at fondssparere er notorisk dårlige med timing: Folk har en lei tendens til å investere medsyklisk – altså kjøpe i gode tider, selge i dårlige.
De kloke vet jo at det skal gjøres motsatt, kjøpe på bunn og selge på topp (men gjør de det?).
Avkastningen for fondssparerne blir dermed dårligere enn den kunne vært, ut fra børsens gang, på grunn av «svak investeringsdisiplin og psykologiske skjevheter – eller dårlige rådgivere». Gitt at folk ellers investerer medsyklisk, må det jo lønne seg å spare jevnt isteden, skriver Bergh.
Alltid på tide å sette penger i aksjefond, altså …
Norge må begynne å legge planer for en styrt avvikling av oljealderen, skriver Kari Elisabeth Kaski (SV) i kronikken sin tirsdag. Vi kan starte med å kutte levealderen på oljefelt i drift – utvinningstillatelsene bør ikke automatisk forlenges utover avtalt tid, som i dag, mener hun. Dernest bør vi slutte å lete etter mer olje.
Mindre drastiske klimatiltak er også lansert denne uken: Arbeidsgivere bør vurdere å belønne ansatte som lar videomøte erstatte flyreise, mener Nina Torjesen, forretningsrådgiver i Evry. Hun påpeker at videomøter nok kan erstatte mange jobbreiser, særlig oppfølgingsmøtene.
«Gi oss rammer for et grønt skifte, så gjør vi jobben. Sett opp prisen på utslipp, men gradvis og forutsigbart, og tving bedriftene til å rapportere om utslipp.» Slik mener Bjørn Kjærand Haugland og Jens Ulltveit-Moe at regjeringen kan mobilisere bedriftene til å gjennomføre det grønne skiftet. Begge representerer foreningen Skift - Næringslivets klimaledere.
Les innlegget. Interesseorganisasjoner i næringslivet har en lei tendens til å be om privilegier eller penger – ofte forskjønnet til «dugnad» – når de kommer med oppfordringer til regjeringen. Her er subsidiemaset enten fraværende eller svært godt fordekt. Eller?
De skriver at de vil ha krav, og gjerne krav i anbudsinnbydelser: «De elektriske fergene viser at dersom en stor nok innkjøper setter et ambisiøst kriterium, vil næringslivet finne løsningene.»
Appropos subisidier: «Norge gir rause miljøsubsidier til oppdrettsnæringen. Effekten er tvilsom», skriver Irja Vormedal, Karoline H. Flåm og Mari Lie Larsen forrige helg.
De sikter til fenomenet utviklingskonsesjoner, som skal spore til teknologiutvikling for å løse problemer med lakselus, rømming og forurensing. De innebærer milliardoverføringer til oppdrettsselskapene.
Men virker tiltaket? Tja. Vormedal, Flåm og Larsen frykter at de blir «kostbare luftslott som ikke egentlig løser problemene i norske fjorder».
«Fra luftslott til lakseløsninger», følger Sondre Eide opp torsdag. Han er tredje generasjons oppdretter, i Eide Fjordbruk, fjorårets Gaselle-vinner, og bor i Hålandsdalen ved Hardangerfjorden.
Han mener at oppdrettsnæringens fremtid ligger i å løse miljøutfordringene ved oppdrettsanlegg der oppdrett skjer nå, langs kysten og i fjordene, ikke i å flytte produksjonen til havs eller på land.
Gjør vi det, vil klimaavtrykket per kilo fisk være langt høyere, særlig om produksjonen flyttes på land, skriver Eide.
Laks har vært gjenstand for for velmente tiltak med bivirkninger før. Tidlig i høst fortalte lakseforsker Ingerid Julie Hagen Arnesen at fiskeutsetting resulterer i mer oppdrettsgener i villaksen. Hun har studert fisken i lakseelven Eira, som leder vannet fra Eikesdalsvannet ut i Eresfjorden i Romsdal (vel verd en omvei – fantastisk natur!).
Det kan være gode grunner til å redusere formuesskatten. Hensynet til fordeling er ikke blant dem, skriver Simen Markussen i fredagskronikken. Mot bedre vitende, spør han etter å ha lest Høyres Henrik Asheims uttalelser i intervju i DN lørdag 12. oktober.
På formuestoppen, blant de 100 rikeste, finner Markussen 16 med nær null i inntekt. De 16 kan alene ha mottatt 20-25 prosent av den totale skatteletten blant dem med lavest inntekt, ifølge Markussen.
Gir man den rikeste Norge 10.000 kroner i ekstra inntekt og den blakkeste ti kroner, vil de fleste si at ulikheten har økt. Mindre ulikhet kan likevel være SSBs konklusjon, skriver Eric Nævdal, samfunnsøkonom.
Ulikhet er vanskelig å sammenligne over tid og mellom land, forklarer Nævdal. Han omtaler ulikhetsmål, som den såkalte ginikoeffisienten, men forbilledlig forståelig, profesjonen tatt i betraktning: «Disse målene måler ulikhet i prosent. Men vi kan ikke kjøpe noe med prosenter. Vi kjøper ting med kroner».
Til slutt litt kamp mot vindmøller, bare bitte litt: Det formelle grunnlaget for vindkraftens økonomi er tvilsomt, skriver Svein Roar Brunborg, tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet.
«I praksis må norske strømbrukere betale alle merkostnader i sentralnettet som følge av satsingen på vindkraft», skriver han.
Kjør debatt!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.