De forhandler folk ut av gisselsituasjoner, bort fra våpen og tilbake til livet. I et år har DN fulgt politiets krise- og gisselforhandlere – KGF. Deres viktigste verktøy er ord og empati, og målet er å redde liv. Så mange som mulig.

DN har valgt å presentere jobben de gjør i en podkast: «Forhandlinger på liv og død». Lytterne får høre lyden fra virkelige forhandlinger, både med gisseltagere og med folk som forsøker å avslutte livet.

Det siste er spesielt utfordrende etisk. Det er strenge regler for hvordan vi i pressen kan omtale selvmord og selvmordsforsøk. Medienes Vær Varsom-plakat advarer blant annet mot å omtale hvilken metode som benyttes, av frykt for smitteeffekt. To av tre setninger i plakatens selvmordsparagraf begynner med ordet «unngå».

Samtidig er det blitt færre tabuer, mer mediedekning og større åpenhet rundt selvmord de siste årene. Et utvalg skal nå se på om de etiske føringene om medieomtale av selvmord bør endres. Utvalget har et viktig oppdrag.

658 personer begikk selvmord i Norge i fjor. 87 mennesker døde i trafikken. Mange tusen nordmenn er direkte eller indirekte berørt av selvmord og selvmordsforsøk. Alle samfunnslag er rammet, også kongefamilien og toppen av norsk næringsliv.

I podkast-episoden «Du skal ikke dø i dag» har Anne låst seg inn på et handikaptoalett i et kjøpesenter for å ta livet sitt. Hun blir reddet av politiets forhandler Kathrine, som finner frem til den lille gnisten som gjør at Anne velger å leve videre.

Krise- og gisselforhandleren Kathrine ute på oppdrag. Hennes viktigste verktøy er ord.
Krise- og gisselforhandleren Kathrine ute på oppdrag. Hennes viktigste verktøy er ord. (Foto: Aleksander Nordahl)

Politifolkene i KGF vet hvordan selvmord kan forhindres ved å prate. De må vurdere selvmordsrisiko i rundt 60 prosent av oppdragene sine. Å beskrive hvordan de jobber, og at det faktisk nytter, er viktig journalistikk. DN har valgt å fortelle to historier om selvmordsforsøk i vår podkast-serie. Hvordan forhandlerne klarer å snakke disse menneskene tilbake, ville vi ikke få fått frem uten også å vise hvordan de to tenkte å avslutte livet. Samtalene med begge i etterkant viser at det er håp, selv for den som befinner seg i det ekstreme mørke.

Å beskrive hvordan de jobber, og at det faktisk nytter, er viktig journalistikk

Faren for at journalistikk om selvmord kan trigge flere selvmord øker når det handler om kjendiser, og når omtalen er sensasjonspreget, romantiserende og repeterende. Fagfolk kaller det gjerne «Werther»-effekten. Goethes roman «Den unge Werthers lidelser» skal ha ført til en bølge av imitasjonsselvmord blant unge menn.

På den andre siden har vi den såkalte «Papageno»-effekten, som kan oppstå når mediene omtaler personer som overvinner selvmordstanker. I Mozarts opera «Tryllefløyten» vil fuglefangeren Papageno ta livet sitt, men overtales til å la være. Forskning på denne effekten åpner for at journalistikk om selvmord også kan ha en forebyggende funksjon. Avveiningen mellom de ulike hensynene er krevende.

I podkasten «Forhandlinger på liv og død» snakker politiets forhandler Kathrine først på telefon med Anne, som vil ta livet sitt.
I podkasten «Forhandlinger på liv og død» snakker politiets forhandler Kathrine først på telefon med Anne, som vil ta livet sitt. (Foto: Aleksander Nordahl)

I DN har vi vurdert podkastene som omtaler selvmordsforsøk svært grundig. Vi har forhørt oss med eksperter på selvmord og eksperter på presseetikk. Vi har konkludert med at det er riktig å publisere.

Vi har vært opptatt av å presentere historiene på en forsvarlig måte, for ikke å skape smitteeffekt. Vi har lagt vekt på at journalistikken viser en for mange ukjent del av virkeligheten, og at den forteller hvordan hjelp fra kloke fagpersoner kan være helt avgjørende. De to personene som var nær å avslutte livene sine, ønsker at deres historier blir fortalt.

Selvmord er et samfunnsproblem vi må snakke om. Det er tøffe og brutale historier DN nå forteller. Vi mener allmennheten er tjent med å høre dem.

Har du behov for å snakke med noen? Da kan du kontakte Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS-hjelpetelefon 22 400 040. For akutt krisehjelp skal du alltid ringe 113. Ønsker du å komme i kontakt med din lokale legevakt, ring 116 117. Alle disse telefonene er døgnåpne og gratis.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.