Sammenlignet med mange andre land er det få nordmenn som eier aksjer. I 2020 skjedde derimot noe – 90 000 nordmenn kjøpte sin første aksje. Den største barrieren for de fleste er manglende kunnskap om hvordan man rent praktisk gjennomfører en aksjeinvestering. I denne kommentaren skal du få hjelp på veien.

Hvordan plukke vinneraksjer

Du må være villig til å sette av tid til å studere selskapene i markedet før du bestemmer deg. Det å plukke aksjer på måfå etter hvilke som har steget mest den siste tiden, er ikke en veldig holdbar strategi i lengden. Før du skal kjøpe aksjer, er det en del ting du bør tenke på. Det er viktig å legge en plan for sparingen. Bestem deg for hvor mye penger du vil bruke, hvor lenge pengene skal bindes opp i markedet, og hvor stor risiko du er villig til å ta.

Her er noen alternativer til hva du kan bruke som investeringsstrategi:

  • Velg selskaper du har kjennskap til og har interesse for eller tro på – enten fordi du er kunde der (Kid Interiør, Telenor, DNB, Apple, Google) eller fordi du jobber i samme bransje (telekom, farmasi, eiendom for eksempel). Det er ingen garanti for at du vet hvordan aksjen til selskapet utvikler seg, men det kan gjøre det lettere å forstå selskapets forretningsmodell og dermed forstå hva som påvirker det i positiv eller negativ retning. Å kjøpe aksjer i et selskap du ikke helt vet hva driver med, er ikke lurt. Da har du dårlige forutsetninger for å kunne vurdere om aksjen er dyr eller billig og hvordan fremtiden for selskapet egentlig ser ut.
  • Sats på de store selskapene. Noen selskaper har flere private aksjonærer enn andre, og det er ikke tilfeldig. De største norske selskapene, som Equinor, Telenor, DNB, Orkla og Gjensidige er eksempler på dette. En forklaring på populariteten hos småinvestorene, er at de er store, kjente selskapene historisk sett ikke har hatt like store svingninger i aksjekursene som mindre selskaper i mer utsatte bransjer. De føles derfor tryggere å investere i.
  • Invester som proffene. Les blogger, analyser, artikler hvor analytikere kommer med sine investeringsråd. Nå er det ikke sånn at deres råd alltid er blinkskudd, men i motsetning til deg, er deres jobb å lete etter undervurderte selskaper i aksjemarkedet. Da må man forvente at de finner noen gullkorn.
  • For å forstå markedsutviklingen, bør du oppdatere deg på selskapet og bransjen selskapet er en del av. Hvis du virkelig vil gjøre som proffene, kan det være gull verdt å lese selskapenes kvartalsrapporter og årsrapporter og se på presentasjonene når de legges frem. Du finner alt du trenger på selskapets nettsider.
Over 90 000 nordmenn kjøpte sin første aksje i fjor, viser tall fra AksjeNorge. Totalt er det nesten 480 000 privatpersoner som nå eier børsnoterte aksjer og egenkapital-bevis.
Over 90 000 nordmenn kjøpte sin første aksje i fjor, viser tall fra AksjeNorge. Totalt er det nesten 480 000 privatpersoner som nå eier børsnoterte aksjer og egenkapital-bevis. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Det er to hovedmåter å tjene
penger på aksjeinvesteringer

Hvordan tjene penger på aksjer? Du kan få direkte avkastning gjennom utbetaling av utbytte fra selskapet. Et utbytte er en del av selskapets økonomiske resultat som gjerne utbetales én gang i året. Det er flere selskaper som er det man kaller utbytteaksjer. Det vil si at betaler ut en gitt andel av overskuddet. Forsikringsselskapet Gjensidige har for eksempel vedtatt at de skal betale ut over 80 prosent av selskapets resultat.

Eller du kan få indirekte avkastning gjennom å selge aksjen for en høyere kurs enn du kjøpte den for. En aksjekurs bestemmes ut ifra verdien av selskapet og hva resten av markedet tror selskapets utvikling blir. Det er mange faktorer som påvirker aksjekursen, men i bunn og grunn handler det om tilbud og etterspørsel. Altså at en annen person har lyst til å kjøpe aksjen til den prisen du har lyst til å selge den for.

Følg strategien din – ikke
vingle frem og tilbake

Siden investeringer i enkeltaksjer innebærer høyere risiko, er det viktig at du stiller deg selv noen kritiske spørsmål underveis. Hva er motivasjonen din for å starte med aksjehandel? Håper du å tjene penger på å kjøpe og selge aksjer raskt gjennom såkalt daytrading (kjøpe aksje om morgenen – selge den før børsslutt), eller har du en langsiktig plan med aksjekjøpet? Som daytrader følger du utviklingen i markedet fra minutt til minutt. Du tolker nyheter som kommer og forsøker å utnytte kortsiktige kurssvingninger i en aksje.

Har du et langsiktig perspektiv, bør du ikke bry deg om de kortsiktige svingningene. Hvis du ikke har tenkt å selge aksjen igjen før om ett eller kanskje flere år, betyr det ingenting om kursen faller eller stiger fra en dag til en annen. Det kan bare stresse deg. Kursen på aksjen kan du følge med på mange steder. Du kan gå rett til Oslo Børs’ hjemmesider, eller du kan få informasjonen i nettbanken din, eller på DN Investor.

Uavhengig av kort- eller langsiktig strategi er det en god idé å følge med på nyhetene som kommer fra selskapene du har investert i. Hvert kvartal legger for eksempel alle børsnoterte selskaper frem regnskapstall. Da får man informasjon om hvordan selskapet gjør det. Har de tjent mer penger, mindre penger, eller solgt mindre varer på grunn av koronakrisen, for eksempel?

Vil noen kjøpe
aksjene dine?

Har det vært noen hendelser – for eksempel oppkjøp eller at selskapet har tapt store penger på en kunde – kan det gi store utslag i kursen den dagen og i dagene etterpå. Hvis kursen stiger kraftig og du uansett hadde tenkt å selge i nær fremtid, er det bare å trykke selg i nettbanken eller nettmegleren.

På samme måte som du måtte legge inn beløpet du var villig til å betale for aksjen, må du legge inn hva du er villig til å selge den for. Er det noen andre som aksepterer å kjøpe den til den prisen du oppgir, får du solgt. Da sitter du igjen med en gevinst. Hvis du vil bruke den gevinsten på personlig forbruk, må du betale skatt av den – rundt 32 prosent. Hvis du ikke skal bruke den nå, men vil bruke gevinsten til å kjøpe nye aksjer, bør du ha en aksjesparekonto, for da er det skattefritt inntil du tar ut gevinsten.

Ekspertene slått av influenserne

Risikoen ved å investere i enkeltaksjer er høy, men ved å spre investeringer i flere selskaper og over ulike tidsperioder minimerer man risikoen noe. NRKs investeringseksperiment i programmet «Folkeopplysningen» kan illustrere hvor vanskelig det kan være å treffe riktig. Fire investorgrupperinger skulle plukke de selskapene de trodde ville gi best avkastning. Gruppene besto av finanseksperter, influensere, en spåmann og kua Dagros (som valgte ut aksjer basert på hvor den gjorde fra seg). Fasiten endte med at influenserne vant over investeringsekspertene, mens Dagros fikk bedre avkastning enn spåmannen. Utfallet illustrerer at det skal både teft og – i mange tilfeller – en del flaks til for å lykkes med aksjeinvesteringer.

Denne kommentaren er basert på boken «Penga og livet – ta grep om egen økonomi». Boken – som tar for seg alle de økonomisk viktige situasjonene i livet – er inspirert av facebookgruppen DN Kvinner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.