Forsvarsministerens forslag til ny lov om Etterretningstjenesten har møtt sterk kritikk. Motstanden er særlig rettet mot det som gjelder digitalt grenseforsvar. Det vil innebære et overvåkningssystem uten sidestykke i norsk historie.

Myndighetenes evne til å beskytte borgerne er avgjørende for demokratiet. Trusselbildet øker i kompleksitet, og forsvarsministeren ber oss om å godta masseovervåkingen i det godes tjeneste.

Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag.
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag. (Foto: Elin Høyland)

I stedet for å gå ned i skyttergravene, bør vi lære av vår historie om de hemmelige tjenestene. EOS-utvalget ble etablert fordi det over tid hadde bygget seg opp betydelig mistillit til myndighetenes overvåkning og den kontrollen regjeringen selv drev. Flere saker om ulovlig overvåkning kom i offentlighetens lys som resultat av journalistisk arbeid. For eksempel avsløringen i boken «Edderkoppen», forfattet av to journalister som bygget store deler av sin informasjon på anonyme kilder.

Nå ulmer det igjen rundt e-tjenestens aktivitet, og borgernes skepsis må lyttes til. Etableringen av et overvåkningssystem uten legitimitet og tillit i befolkningen, kan være like skadelig for demokratiet vårt som de ytre truslene vi står overfor. Konsekvensene vil særlig ramme journalisters vern av anonyme kilder. Når den strategiske tjenesten er hemmelig, er det ekstra viktig at det finnes eksterne garantier mot misbruk og vilkårlighet.

I forsvarsministerens forslag ligger ingen slike kontrollmekanismer av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Det er foreslått en uavhengig kontroll gjennom EOS-utvalget, men den skal være etterfølgende. Kontrollen i forkant av at overvåkningen settes i gang, vil være intern, utført av sjefen for e-tjenesten, som har militær kommando over tjenesten. I særlige tilfeller foreslås at Forsvarsdepartementet, som ivaretar politisk styring med tjenesten, skal gjennomføre kontrollen. De som har den direkte styringen av tjenesten, skal altså håndheve den såkalte ekstra rettssikkerhetsgarantien i kildevernsaker. Dette er et typisk tilfelle av at bukken skal passe havresekken, og er skadelig for tiltroen til overvåkningen. I tillegg kan det være skadelig for tillitsforholdet mellom journalist og kilde.

Anonyme kilders mulighet til å kommunisere fritt med journalister er en menneskerettighet. Vernet er nødvendig for å få frem informasjon som ellers ville forblitt ukjent. Dersom eventuelle ulovlige inngrep først blir avdekket i ettertid, har de langsiktige skadene på kildevernet allerede skjedd. Og den egentlige taperen er demokratiet. Altså vi, alle sammen.

Innføringen av en så omfattende overvåkning som nå foreslås, vil kunne medføre en nedkjølingseffekt som begrenser ytringsfriheten. Det kan innebære at enkeltpersoner vil avstå fra å ytre seg om forhold de ellers ville hatt synspunkter på. Dette ut fra frykten for overvåkningen. I sin ytterste konsekvens kan det virke kvelende på et levende demokrati. Potensielle informanter må beskyttes, ikke bare av hensyn til dem selv, men også til det beste for demokratiet.

Gjennom ugraderte meldinger til Stortinget, er vi blitt gjort kjent med at EOS-utvalget har avdekket at både Etterretningsbataljonen og Forsvarets sikkerhetsavdeling ulovlig har kartlagt opplysninger om journalister. Dette har ifølge journalistene selv avslørt deres anonyme kilder for Forsvaret. Siden journalisters arbeidsvilkår særlig vil kunne rammes av Etterretningstjenestens foreslåtte metoder, vil det være naturlig at kontrollen setter et spesielt fokus på dette området.

Likevel legger ikke forsvarsministerens forslag opp til en ordning der domstolen skal godkjenne behandlingen av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde. Før behandlingen skjer.

Enkelte vil kunne hevde at overvåkningens konsekvenser for ytringsfriheten er et snevert fokusområde, all den tid EOS-tjenestene skal beskytte liv og helse. Men ytringsfrihet er ofte et sentralt offer i enhver krigs- eller krisesituasjon. Etterretningstrusselen fra ytre fiender handler om demokratiet vårt, og i denne kampen må ikke pressefriheten ofres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.