Ungdommen har ikke monopol på sterke meninger i miljøspørsmål. Fred. Olsen (90) foreslår i innlegg onsdag: All produksjon av ny plast bør avvikles.
Men hva skjer da?
«De som må ha plast i sine produkter, vil kjøpe opp det som er allerede er produsert og brukt, og som er tilgjengelig, både på havet og på land», skriver Olsen. Slik vil markedskreftene med det fremtvinge resirkulering: «De som kan betale mest for plasten, får det som allerede er produsert. Vi får en effektiv resirkulering. For borte blir plasten ikke.»
Naturvernforbundets replikk om plastgjenvinning samme dag nøyer seg med «høy avgift på bruk av ny plast, slik at bruk av gjenvunnet plast blir et billigere og foretrukket alternativ». Men noe vil Silje Ask Lundberg og Joakim Gulliksen forby: plast svart plast og plast som inneholder for mange komponenter til å kunne gjenvinnes, som DN Magasinets dokumentar om plastgjenvinning også omtalte for tre uker siden.
«Mye plast egner seg dårlig til resirkulering, men en nyutviklet prosess bryter ned plasten så man får de opprinnelige råvarene. Plastinnsamling kan bli lønnsomt», skrev Magne O. Sydnes i juni i fjor i spalten «Forskning viser at …».
Han var for øvrig på Okinawa noen måneder tidligere, vasset i plast på strendene og ble oppmerksom på den gang helt ny forskning som han formidlet til DNs lesere: Havplasten kommer med elvene, ti store elver, hovedsakelig i Asia (DN 10. februar i fjor).
Mari O. Mamre skriver om «boliggjelddilemmaet» onsdag. «Finansdepartementet må velge: Sende enda flere førstegangskjøpere ut i kulden, eller la det stå til og håpe det norske boliggjeldsberget står støtt», skriver doktorgradsstipendiaten i boligøkonomi.
Hun viser et eksempel på en typisk førstegangskjøper, «Dina (30)», som har en halv million i årsinntekt og en kvart million i studielån: Hennes kjøpekraft i boligmarkedet krymper med mer enn ti prosent dersom forslaget til strengere boliglånsregler blir vedtatt.
Kollega Bård Bjerkholt her i DN synes nok at det blir vel mye krokodilletårer på vegne av førstegangskjøperne i denne debatten: Bekymringen for klasseskiller er aldri så høy som når myndighetene diskuterer strengere utlånsregler, skriver han i sin kommentar fredag.
Nå ser vi grønne avtrykk i økonomien, skriver Kjersti Haugland i kronikk torsdag. «Svak økonomisk vekst i år skyldes ikke bare politisk turbulens. Det er også en følge av tøffe klimatiltak», ifølge DNB Markets' sjeføkonom.
Nedturen for Tysklands bilindustri kan forklare nesten tre fjerdedeler av fallet der. Men vi kan få merke det her hjemme også: «Rask nedbygging av norsk petroleumsindustri vil gi et dypt avtrykk på økonomien, med høy arbeidsledighet og behov for betydelig innstramning.»
Oljekutt trenger ikke være en følge av politiske avgjørelser her hjemme, for Haugland vil «ikke utelukke at et revolusjonerende gjennombrudd på teknologifronten knyttet til fornybar energi vil redusere behovet for fossil energi betydelig».
Omstilling blir det uansett, ifølge Haugland.
LOs motstand gir tapte år for omstilling, skriver Lars Martin Mediaas, Ap-medlem, og Thor Egil Braadland, SV-medlem, i innlegg onsdag: «LO sier de tar ansvar for sine medlemmer. Ved å motarbeide en styrt nedskalering av oljevirksomheten har de i praksis gjort det motsatte».
De viser blant annet til at «når Aps Espen Barth Eide nå ønsker å gjøre partiet sitt til det mest troverdige klimapartiet, repliserer Jørn Eggum i Fellesforbundet: Han er ingenting».
Kamp mot vindmøller, igjen: De vet virkelig ikke hvem de jobber for, skriver Eric Nævdal i en replikk onsdag, om direktører og lobbyister i vannkraftbransjen. Han mener at «noen» på mystisk vis klarer å lure myndighetene til å tro at om vi bare subsidierer eksotiske kraftprosjekter med tilstrekkelig rundhåndethet, så vil vi løse klimakrisen.
«Skattekroner brukes på idiotiske prosjekter som elektrifisering av oljeplattformer, biobrensel og offshore vindkraftverk. Ingenting av dette ville skjedd i en ordentlig markedsøkonomi», ifølge samfunnsøkonomen.
Motdebattant Eivind Heløe, fornybardirektør i Energi Norge, bedyrer at her er ingen ute etter kraftsubsidier, ikke engang til havvind. Norge bør utvikle en leverandørindustri på dette feltet, men ikke bruke penger på subsidiering av kraftproduksjon til havs, forsikrer han.
Støtte til pilotanlegg for havvind vil han ha, men «her må vi altså sette et tydelig skille mellom nærings- og energipolitikk».
Mandag fremlegges en ekspertrapport med forslag til nye, gunstigere skatteregler for kraftbransjen.
Og så til «den lille forskjellen»: Likestilt ledelse gir høyere lønnsomhet – det er en positiv sammenheng mellom likestilling på ledelsesnivå og bedriftens lønnsomhet, skriver Ellen Bugge Lyche, rådgiver i PwC.
Lyche svarer Thomas Lange og Anne May Melsom, som for to uker siden skrev: «Høyere kvinneandel blant ledere øker sykefraværet. Det gir lavere lønnsomhet i bedriftene.»
De fikk også svar fra Sissel Jensen og to kolleger fra NHH forrige lørdag: Nei, forskning viser ikke at kvinnelige ledere gir lavere lønnsomhet.
Debatten fortsetter, følg med i DN denne helgen også.
Til slutt en liten oppdatering på kufjert, unnskyld, husdyrmetan: Det ender opp som CO2, naturligvis, skriver Ola Myklebost torsdag. «Så den store kortsiktige effekten er i tillegg til den langsiktige fra CO2.»
Kollega Kjetil B. Alstadheim startet ballet, med Beklager. Biffen er fortsatt et klimaproblem. Og Olav Reksen fastslår: Den latinamerikanske biffen har belastet jordkloden med fire ganger høyere klimautslipp per kilo kjøtt enn storfe fra Norge – og det før transport.
Før sterke ytringer om metan – for eksempel i anledning lørdagsbiff eller søndagsstek – bør man nok også ha lest dette innlegget fra Landbruksdepartementets spesialrådgiver Steinar Helgen: Ytterligere om metan.
Vel blåst!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.