Torsdag ettermiddag var jeg på et møterom i niende etasje her i huset der DN og vårt morselskap NHST holder hus ved Akerselva. Noen leste opp et svar du hadde gitt på et spørsmål fra DNs journalister.
Det var mulig å le. Og jeg skal innrømme at vi gjorde det også. Men det er faktisk ikke morsomt å publisere det. Hverken for NHST-konsernet du leder, og for bedriftene i konsernet eller for alle de som jobber rundt om i selskapene. Folk ble rett og slett flaue. Det var pinlig. Og provoserende.
DNs etterbørs-redaksjon har kartlagt kjønnsbalansen i norske mediebedrifter. I den sammenheng har både politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten og politisk redaktør Hanne Skartveit i VG gått hardt ut mot ledelsen i Schibsted-konsernet, som er de to avisenes eier.
Men det står altså enda dårligere til hos oss i NHST. Her er det null – 0 – kvinner i konsernledelsen. I redaktørkollegiet i DN er det én kvinne – Gry Egenes – blant seks redaktører.
Det gir oss et problem. Det handler ikke om omdømme eller hvordan NHST og DN fremstår i slike opptellinger. Det handler om at vi går glipp av noe. Ledelsen blir for ensartet. For å sitere fra den minst problematiske delen av svaret du ga: «Fremtidens toppselskaper er sterkt drevet av innovasjon, tempo og en konstruktiv organisasjonskultur.» Det kan bli vanskelig å være blant de selskapene hvis ledelsen blir for snever, for lik, tenker for likt. Rett og slett for lite mangfoldig.
Skartveit uttalte hos oss at det er åpenbart at det blir en «gutta boys»-kultur når det nesten bare er menn i ledelsen. Det er dette du avviser. Og det på en måte som bare illustrerer Skartveits poeng. Jeg må ta dette i porsjoner. Først:
«Det er altfor generaliserende. Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann,» svarte du.
Det er fint å være stolt. Det er også fint å være mann. Jeg er mann selv, og jeg liker det. Men jeg vet også at jeg er blitt «mann som pusher 50». Det betyr samtidig at jeg må være veldig klar over hva jeg ikke er. Jeg er ikke ung. Jeg er ikke kvinne. Jeg har ikke annen bakgrunn enn norsk. Jeg bor ikke i distriktene. Det er fint å være stolt av hva man er. Men det er lurt å være bevisst på hva man ikke er, og at man derfor trenger andre som er noe annet.
Men du ga deg jo ikke med den setningen. Du fortsatte slik i svaret til Skartveit:
«Jeg er klar til å utfordre henne når som helst på en iq-test eller padletur eller evne til gode formuleringer.»
Jeg hadde heldigvis satt meg før uttalelsen din ble lest opp for meg. Det som gjør meg trist, er ikke først og fremst hvordan du får NHST, DN og resten av konsernet til å fremstå i offentligheten. Det som gjør meg trist, er signalet du sender til folk som jobber her. Og folk vi ønsker å rekruttere. Du får huset til å fremstå som et sted som ikke skjønner viktigheten av å dyrke talenter med ulik bakgrunn. Du gjør det tydelig at konsernet ikke har noen bevissthet knyttet til hvor blind man kan bli for å se flinke folk som ikke ligner på dem som er ledere fra før.
Dette har hverken NHST eller DN fått til godt nok. Din uttalelse sier at det heller ikke gjør noe. Der tror jeg du tar alvorlig feil. Du sender dette signalet som vår toppsjef. Hvorfor skal kvinner søke seg hit nå? Eller flinke kvinner bli værende her?
Jeg vet ikke hvordan du ville kommet ut i en iq-test. Det hjelper uansett lite å gjøre det godt på iq-test hvis man ikke er klok. Denne uttalelsen var ikke klok. Den var skadelig. Og avslørende.(Vilkår)
