Forutsetningen er selvsagt at Helge Lurås godtar og aksepter alle medlemskriteriene til redaktørforeningen, slik Steiro og vi andre gjør.

For ganske nøyaktig ett år siden søkte Helge Lurås medlemskap i Norsk Redaktørforening. Søknaden endte i makuleringsmaskinen til foreningens sjef Arne Jensen. Årsaken var blant annet at Lurås og Resett sto for «gjentatte klare brudd på den saklighet som Vær varsom-plakaten forplikter oss til» – slik daværende styreleder Harald Stanghelle formulerte det.

Ulf André Andersen, ansvarlig redaktør i Se og Hør.
Ulf André Andersen, ansvarlig redaktør i Se og Hør. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Skal denne begrunnelsen gjelde for alle, må VGs sjefredaktør Gard Steiro vises ut av foreningen. Lurås er blitt nektet medlemskap fordi han ikke følger Vær varsom-plakatens spilleregler. Men glem den omstridte Resett-sjefen et øyeblikk. For det er vel ingen annen norsk redaktør som i så stort omfang har gått seg bort i forhold til medienenes etiske regelsett som VGs sjefredaktør Gard Steiro.

Liv Ekeberg, journalist i Agderposten og medlem i Pressens Faglige Utvalg (PFU), var nådeløs da hun i kjølvannet av Giske-saken rettet kanonen mot VG-høvdingen:

– Dette er en skamplett i norsk pressehistorie hva gjelder arbeidsmetode. Jeg er veldig lei meg på vegne av min stand. Dette er skadelig for publikum og potensielle kilders tillit til hvordan vi jobber. Det er viktig at det blir snudd og vendt og diskutert, sa hun under behandlingen av saken.

Sjefredaktør i VG Gard Steiro under pressekonferansen om Bar Vulkan-saken.
Sjefredaktør i VG Gard Steiro under pressekonferansen om Bar Vulkan-saken. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Okay. Skal man legge disse sterke ordene til grunn for en vurdering av Steiros medlemskap, må han ut av det gode selskap. PFU har nærmest pulverisert Norges største avis for sin håndtering både av dansevideoen med Trond Giske – og av evalueringsrapporten som fulgte.

Og det er ikke det eneste alvorlige overtrampet fra den kanten i år. Hør bare:

I april måtte VG og Steiro beklage og trekke en artikkel om den mye omtalte gjengvoldtektssaken i Hemsedal. I en artikkel om at de tre tiltalte mennene ble frikjent i lagmannsretten, intervjuet avisen fornærmede og hennes støttespillere. De tre mennene fikk bare deler av sitt tilsvar med i artikkelen, og VGs beklagelse kom først en måned etter publiseringen.

Noen uker senere måtte VG beklage to (!) artikler som omtalte alvorlige anklager mot komiker Ørjan Burøe. I en av dem hadde avisen intervjuet en kvinne som fikk snakke om grove tekstmeldinger komikeren angivelig skulle ha sendt henne. VG omtalte dette uten å ha sett, innhentet eller fremlagt dokumentasjon. Begge sakene var en hårsbredd fra å bli hovedrett for Pressens Faglige Utvalg.

Og sist uke skjedde det igjen, da avisen fikk nok en krass kritikk for dårlig opplysningskontroll rundt en sak om tidligere justisminister Tor Mikkel Wara og samboeren.

Muligens burde hele Oslo Redaktørforening bli kastet på dør. I fjor ble Gard Steiro kåret til årets redaktør, og avisen ble nominert til «Årets avis». Snakk om timing.

Det er etter min mening meningsløst å nekte en redaktør medlemskap i en forening som har som mål å fremme mangfold og ytringsfrihet. Jeg ser at redaktør Erik Waatland i Medier24 mener det motsatte. Han begrunner det med Helge Lurås og Resetts systematiske brudd på presseetikken. Det er ingen tvil om at listen med nettstedets overtramp er lang, men jeg tror den vil krympe om Resett slipper inn i varmen. Det vil trolig både skolere og disiplinere Lurås og hans redaksjon.

Helge Lurås er ikke som andre redaktører. Hans fall er dypt fra jobb på Nupi og analytiker i etterretningstjenesten til å være tullebukk på ytterste høyreside. Hvis analysene hans den gang holdt samme nivå som nå, snakker vi ikke om noen mesterspion. Personlig synes jeg Resett minner mest om en russeavis, men at noen frivillig ønsker å forplikte seg til å rette seg etter pressens eget regelverk, må være en fordel for alle. Medlemskap i Norsk Redaktørforening vil heve den etiske standarden i pressemiljøet generelt – og Resett spesielt.

Norsk Redaktørforening har som sitt overordnede mål å sikre full informasjons- og ytringsfrihet for alle, og gode rammevilkår for frie medier.

Lurås må garantere for redaktørens frihet og uavhengighet ved å forplikte seg til Redaktørplakaten og prinsippene i Vær varsom-plakaten. Han må kutte ut tullpraten om å boikotte norske medier, alle rasistiske utsagn, og spille med åpne kort. Det har Steiro forpliktet seg til gjennom sitt medlemskap i foreningen. Og det må også Lurås signere på.

Derfor mener jeg det må være en fordel at både Steiro og Lurås er medlemmer i Norsk Redaktørforening. Det vil heve den etiske standarden i begge redaksjoner. Det er ingen tvil om at VG tar de presseetiske utfordringene på alvor - og ønsker å rydde opp. Det skjer først og fremst gjennom diskusjoner internt i Norges største mediehus.

Resetts problemer stikker dypere, og interne diskusjoner er åpenbart ikke nok. Gjentatte fellelser i PFU vil ha en oppdragende effekt.

Utenfor pressekretser mener mange at det ikke får noen konsekvenser å bli felt i Pressens Faglige Utvalg. Min opplevelse er at det ikke stemmer. Det er ingen fjær i hatten å bli kritisert av utvalget, som består av både pressekolleger og folk fra allmennheten. Som redaktør opplever jeg at både PFU og Norsk Redaktørforening kontinuerlig skjerper oss som utfører yrket. Begge deler er viktige organer for god kvalitetskontroll.

Det alene er en god grunn til å ønske Helge Lurås velkommen til bords.

Kronikkforfatteren er selv medlem i Norsk Redaktørforening.


VG-redaktør Gard Steiro er forelagt Andersens meninger fra denne kronikken. – Dette innlegget har jeg ingen kommentar til, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.