Oslo er Norges største studentby, med et mylder av ulike tilbud. De siste årene har den private Høyskolen Kristiania vokst i rekordfart. Da den selveiende, ideelle stiftelsen i 2017 jafset i seg kunstfagskolen Westerdals, vokste skolen fra 7300 til 9000 studenter over natten.

Arne Krumsvik
Arne Krumsvik

Med vekstambisjoner og et høyere lønnsnivå enn snittet også blant de private institusjonene, har det lykkes skolen å hanke inn en god håndfull profilerte akademikere fra institusjoner som UiO, Forskningsrådet, Kunsthøyskolen og NTNU, bare det siste året.

Etter oppkjøp av Sonans' fagskoletilbud og etableringen av «Kristiania fagskole as», samt overtagelsen av Norges dansehøyskole og Norges musikkteaterhøyskole, teller antall studenter nå nærmere 10.000. Og større vil de bli.

«Det er ikke én privat høyskole som vi ikke kan tenke oss å diskutere sammenslåing med», sa rektor Arne Krumsvik til studentavisen Universitas da han tiltrådte for et knapt år siden. Han har også uttrykt stor begeistring for at den private kristne vitenskapelige høyskolen VID er på leting etter en fusjonspartner. «Vi er en perfekt match», sa Krumsvik til nettavisen Khrono i mars, og viste til at VID har sykepleierutdannelse, eget sykehus og et doktorgradsprogram.

Bente Kalsnes
Bente Kalsnes

Det skorter altså ikke på energi og virketrang hos Krumsvik, men hvorfor er et sykehus, ph.d. og sykepleieutdannelse midt i blinken for Høyskolen Kristiania? Skolen har gjennom mange år lagt vekt på å ha spesielt nært samarbeid med nærings- og arbeidsliv, samt høyt innslag av og forelesere fra den virkelige verden. Og dette innen fag som ledelse/økonomi, markedsføring, grafisk design og informasjonsteknologi. Med oppkjøpet av Westerdals tar skolen i tillegg mål av seg til å bli «Norges mest attraktive og nyskapende fagmiljø innen kunstneriske utdannelser».

Forklaringen på oppkjøpsiveren ligger i det strategiske målet om å bli landets første private universitet. Da gjelder det å ekspandere for å innfri kravet om fem mastergradsprogrammer og fire doktorgradsprogrammer. Per i dag har skolen ifølge sine nettsider 53 bachelorprogrammer, 11 mastergradsprogrammer, og null doktorgradsprogrammer.

Det er stor fare for at universitetsambisjonen vil føre til at den treårige, arbeidslivsnære bachelorgraden som kunne vært skolens paradegren, mister status internt. Tyngdepunktet vil flytte seg. Akademikere evalueres primært på forskning, og særlig akademikere ved universiteter. Oppbygging og drift av doktorgradsprogrammer, som også skal være av en viss størrelse, vil i seg selv ta mye tid og ressurser.

Audun Farbrot
Audun Farbrot

Det stemmer at fagmiljøer kan bli for små til å bli gode og at fusjoner i mange tilfeller er bra. Men Kristiania som nest største private høyskole i Norge, har neppe det problemet. En fusjon med et sykehus vil uansett ikke styrke hverken filmutdannelse eller ikt-miljøet. I stedet vil det gjøre tilbudet brogete og profilen utydelig. I dag bruker Kristiania som salgsargument til studenter at den er relativt liten og dermed kan tilby et bedre studentmiljø enn mastodonter som UiO. Men Krumsvik vil bli dobbelt så stor og fusjonerer altså med hvem som helst for å få det til.

Kristin Vinje
Kristin Vinje

Det er lenge siden utdannelse var forbeholdt en høyt motivert elite. Dagens studenter kommer i alle mulige tapninger. Hver tredje av dem som starter på en bachelorgrad har ikke fullført etter åtte år. Oppfølgingen er for dårlig, arbeidslivskontakten ofte svak og motivasjonen så som så. Samtidig trengs gjerne papirene for å komme inn på arbeidsmarkedet.

Studenter-in-spe kunne trengt en alternativ institusjon som spesialiserte seg på kort, akademisk utdannelse i nært samarbeid med «det virkelige liv». I stedet er også Kristiania blitt blendet av prestisjen som ligger i universitetsstatus, i likhet med statlige høyskoler landet over. Slik ensrettes og i verste fall utarmes studietilbudene. Det er synd i en tid der det snarere er flere gode valgmuligheter vi trenger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.