Nylig kunne vi igjen lese om at det var «fullt på intensiven», og akutt overføring av dødssyke covid-pasienter mellom sykehusene i Helse sør-øst. «Intensivkapasiteten på Ahus var sprengt allerede i helgen», sa tillitsvalgt for overlegene Ståle Clementsen til VG i begynnelsen av mars.

I en rekke lignende saker om Ahus, har det vært pekt på at sykehuset gang på gang blir sprengt på grunn av elendig intensivkapasitet, og at den har stått på stedet hvil siden koronaepidemien startet. Det høres veldig lite betryggende ut. Kan det virkelig stemme?

Det er riktig at tallet på ordinære intensivplasser i Norge samlet, er det samme nå som for et år siden. Stikkordet her er ordinære plasser, som i permanente. Allerede i mars i fjor ble det lagt omfattende planer for hvordan sykehusene skulle oppskalere den midlertidige intensivkapasiteten for å møte pandemien, også ved Ahus.

Ifølge en oversikt fra OECD ligger Norge under snittet for permanent intensivkapasitet. Men både internt i Norge og mellom land, er det uenighet om hva som utgjør en intensivplass, og hva som dermed telles. OECDs oversikt viser imidlertid at Norge ligger helt på topp i antall leger og sykepleiere per 100.000 innbyggere. Her er eplene og pærene enklere å sammenligne. Også når det gjelder akutt-sengeplasser ligger Norge høyt. Kun et mindretall av covid-pasientene ender på intensiv og enda færre på respirator.

I Norge er antall intensivsykepleiere per intensivplass (nivå tre, strengt definert), vanligvis 12 fulle årsverk. tilsvarene 1,25 årsverk på hver intensivpasient, døgnet gjennom. Det er høyt. Minimumsanbefalingen internasjonalt er én sykepleier per to intensivsenger. I Sverige for eksempel, er innslaget av hjelpepleiere i teamet rundt en intensivpasient, langt større.

Helseminister Bent Høie ga i vinter sykehusene i oppdrag å skissere en nødplan basert på et worst case scenario, med 1200 innlagte på intensiv. Den store bøygen er spesialutdannet personell. I Helse-Sørøst innebærer nødplanen en spesialsykepleierandel redusert til femtedel av den ideelle normalen. Istedet for at 1.25 spesial-årsverk per intensivpasient, vil én spesialutdannet sykepleier under en slik akutt krise ha ansvar for fire. De andre i teamet vil assistere, men være uten den samme spesialkompetansen. Det sier seg selv at dette kan gå ut over kvaliteten, noe sykehusene også har sagt fra om.

Leder i Norsk anestesiologisk forening og overlege ved OUS, Jon Henrik Laake mener planen «legger opp til hjerteskjærende scenario der helsepersonell med mangelfull opplæring settes til å ivareta dødssyke pasienter med en sykdomstilstand de ikke forstår og med utstyr de ikke behersker (...) Dette gir stor risiko for svært høy dødelighet.»

Leger utgjør knallsterke interessegrupper. Det er bra. De har stor og eksklusiv kompetanse og jobben de gjør er i høyeste grad samfunnskritisk. I siste instans forvalter de sannheten om hva som skiller liv og død. Derfor skal helsebyråkrater og politikere lytte til leger. Men dette gir også yrkesgruppen stor gjennomslagskraft og stor makt.

Det er ikke nødvendigvis full krise selv om Ahus' 10 rene intensiv-senger er fylt opp. Det ligger i koronaplanene at intensivplasser oppskaleres etter behov, og at sykehus samarbeider om å ta unna trykket. Sykehuset har tidligere økt kapasiteten, og svarer nå igjen med å øke til 20. Det er heller ikke tegn på kollaps at intensivpasienter overføres fra ett sykehus til et annet. Det kan like gjerne kalles samarbeid og fornuftig utnyttelse av ressurser.

Det er meget mulig tallet på faste intensivplasser ved Ahus bør oppjusteres, noe sykehusledelsen også har varslet. Men det handler om en justering, ikke om en permanent beskyttelse mot stort ekstraordinært trykk.

Det handler om en justering, ikke om en permanent beskyttelse mot stort ekstraordinært trykk

Norge har heldigvis et høykompetent helsevesen tilgjengelig for alle. Men også i denne sektoren betyr økt satsing ett sted, nedprioritering et annet. Store intensivavdelinger som står i beredskap ved ethvert sykehus i fall det skulle skje noe i deres nedslagsfelt, er ikke befolkningen tjent med på lang sikt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.