To ferske innlegg i DN, kaster lys over typiske konflikter mellom sjefer og fagfolk i sykehusene. Vi har ikke maktet å omdisponere og være fleksible nok under pandemien, skriver Oslo universitetssykehus øverste sjef, Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, i noe som lyder forfriskende selvkritisk. Hvis sjefen ved Norges største sykehus mener dette, må det vel være håp?
Eller kanskje ikke. I et motinnlegg spør anestesilegenes fagmedisinske leder og overlege ved samme sykehus Jon Henrik Laake, retorisk om Bjørnbeth, ville like å redusere kravene til fagpersonell innenfor sitt fagområde, mage- tarmkirurgi. Han mener Bjørnbeth tar til orde for å svekke kvaliteten i intensivbehandlingen.
Sammen med overleger ved Akershus universitetssykehus (Ahus), gikk Laake tidligere i pandemien ut i DN og slaktet kriseplanen for midlertidige intensivplasser. Sykehusene selv hadde rapportert inn til helsemyndighetene at de kunne oppskalere med firegangen, fra cirka 300 på landsbasis til cirka 1200. Laake og kompani mente dette var helt urealistisk og «ren fantasi». Tallet er senere blitt nedskalert til mellom 600 og 700.
Mysteriet er dette: Antall innlagte på intensivavdelinger har aldri vært i nærheten av selv nedjusterte tall, faktisk ikke nærmere enn 50 prosent av disse, på det aller mest pressede. Likevel har det vært delvis med tung henvisning til sprengt intensivkapasitet ved sykehusene, at Norge har stengt ned kultur- og trengingsliv, påtvunget folk munnbind og hjemmekontor og innført nasjonal skjenkestopp, for å nevne noe.
Hvordan har det seg at ledelsen ved sykehusene i utgangspunktet har er plan som viser seg umulig å gjennomføre? Her er noen hypoteser.
- 1. Sykehusledere er optimister som først og fremst vil please sin eier (Helsedepartementet), og dermed lover urealistiske resultater. Dette synes å være kritikernes teori. Laake kaller intensivrapporten for tøv og et luftslott. Spørsmålet er da: Har ledelsen totalt ignorert informasjon nedenfra, og rapportert mot bedre vitende? I så fall er det et tegn på inkompetent og uetisk sykehusledelse.
- 2. Toppledere i sykehusene baserer seg på informasjon fra mellomledere som i sin tur baserer seg på innspill fra de utøvende fagfolkene. Disse siste gir uttrykk for én ting, men mener og gjør noe annet.
- 3. De fagfolkene som informerer mellomlederne som informerer topplederne, er ikke de fagfolkene som egentlig bestemmer praksis på gulvet.
Hvis sykehusene holder seg med et system der resultater og kostnader teller så mye at lederne på alle nivåer logrer oppover med tall og løfter basert på ønsketenkning, har vi et alvorlig problem som må tas tak i.
En mer plausibel forklaring er at dette handler om faglig uenighet mellom faglige ledere og operative fagfolk, om hva som er forsvarlig. Det kan for enkelte faggrupper også anses lite opportunt å tenke fleksibelt, og mer hensiktsmessig å «bruke krisen» til å vise hvor lav den permanente intensivkapasiteten er, hvor stort behov det er for flere intensivsykepleiere, og så videre.
På disse punktene må fagfolkene sies å ha nådd frem, i hvert fall et stykke på vei. Helsemyndighetene vedgår at intensivkapasiteten har vært minimal, spesielt ved Akershus universitetssykehus (Ahus), men også andre steder, og det utredes nå en styrking. Det er bevilget ekstra midler til hasteutdannelse av mer enn hundre intensivsykepleiere i løpet av pandemien, og fra høsten oppretter regjeringen 500 nye studieplasser for sykepleiere.
Men behovet for rask oppskalering i en krise kan ikke løses i sin helhet med flere permanente plasser, plasser som dessuten er dyre i drift sammenlignet med for eksempel Sverige.
Fleksibilitet er en øvelse som også sykehusansatte må være med på. Realitetene ved intensivavdelingene under pandemien kan tyde på at det er sterke fagfolk og deres foreninger som har makten i sykehusene. Ikke lederne. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.