En ny SSB-rapport konkluderer med at inntektsforskjellene har økt som følge av endringer i skatte- og avgiftssystemet under Solberg-regjeringen. Økningen er mer beskjeden enn forskerne ventet. En av årsakene er at mange av de formuende i den offisielle statistikken står oppført med null i inntekt.
Det har vært lite diskusjon av noe langt mer grunnleggende: hvorfor inntektsbegrepet benyttet i rapporten gir begrenset informasjon om inntektsulikheten i Norge.
Utviklingen i inntektsulikhet målt ved ginikoeffisienten de siste 20 årene viser ifølge offisiell statistikk store svingninger. I samme periode har vi imidlertid hatt flere skattereformer. Tilpasninger til disse reformene kan se ut til å ha «blåst opp» statistikken i enkeltår, mens den i påfølgende år blir holdt kunstig nede.
Både i 2001, 2006 og i 2015 ble skattesystemet endret, og spesielt viktig ble innføringen av – og senere økningen av – utbytteskatten. Det ga sterke incentiver til å ta ut ekstra utbytte årene før endringen trådte i kraft.
Mange valgte å skyte inn utbytter (som kunne tas ut skattefritt eller til en lavere skattesats enn etter omleggingene) som aksjekapital og lån til selskapene sine. Dermed kan de i dag ta ut utbyttene skattefritt. For noen overstiger denne «skattefrie reserven», slik NHH-professor Terje Rein Hansen har pekt på, én milliard kroner. De det gjelder, kan med andre ord i all overskuelig fremtid ta ut nok skattefrie midler til å dekke bo- og levekostnader. I etterkant har imidlertid eierne latt overskuddet forbli i bedriftene.
Slik kapitalflytting har ingen reell effekt på inntektsulikheten, men har bidratt til at ulikheten i enkeltår ser større ut enn den er, og senere lavere.
Konsekvensen blir at store deler av inntektene til bedriftseierne ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Skal man fange opp den reelle utviklingen, bør man derfor ta hensyn til både utbetalt og tilbakeholdt utbytte når man beregner inntektsulikheten, noe regjeringen selv fastslår i sin ulikhetsmelding, som ble publisert tidligere i år.
Slik studier av for eksempel Annette Alstadsæter m.fl. og Rolf Aaberge m.fl. har vist, er ulikheten målt på denne måten langt høyere enn den skatterapporterte.
Regjeringen viser i sin fordelingsmelding selv til et SSB-prosjekt som ser på ulikhetsutviklingen i hele perioden fra tusenårsskiftet og frem til i dag, der de bruker et inntektsbegrep som inkluderer tilbakeholdte overskudd. Resultatene viser at ginikoeffisienten ligger hele syv prosentpoeng over de skatterapporterte tallene de siste ti årene.
Med andre ord: Norske eiere er blitt rikere uten at det synes i statistikken.
Dagens offisielle statistikk alene er altså dårlig egnet som målestokk for utviklingen i inntektsulikhet. Den gir dessuten et feilaktig inntrykk av hvem som betaler hva i skatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.