Bildene av henrettede mennesker gatelangs i Butsja i begynnelsen av april ble en vekker for Vesten. FNs høykommissær for menneskerettigheter har nå sagt at russiske drap på sivile, og bombing av sivil infrastruktur i byen, kan være krigsforbrytelser.

USAs president Joe Biden var tidlig ute og snakket om president Vladimir Putin som krigsforbryter. I Nato er de siste ukene blitt brukt til å vurdere implikasjonene.

Det er blitt et tydelig stemningsskifte i alliansen. Oppfatningen blant allierte, med USA i spissen, er at dette er en krig Russland må tape. Russiske styrker må helt ut av Ukraina, også Donbas og Krim. Okkupantene må ut, og dette må Vesten bidra til, er hovedsynet. Det er nødvendig for Ukrainas del, men også fordi Russland anses som farlig for Nato-land i fremtiden. I denne andre fasen av krigen er det nødvendig at allierte bidrar med mer sofistikerte våpen.

Butsja er blitt et vannskille. Heretter er det ikke mulig å ha et normalt forhold til Putin-regimet. Ingen snakker lenger om dialog. Dette er oppfatningen i Nato som formidles av en rekke kilder som DN har vært i kontakt med.

Noen tar et forbehold når det gjelder Norge, som igjen og igjen er «sen i avtrekket», og som i Nato er «litt i utakt», som det formuleres. Det er en kjent sak at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har stor tro på dialog, og på at forhandlinger alltid må søkes for å avverge krigshandlinger. Dessuten har Norge brukt lang tid på å bestemme om vi har våpen å avse til Ukraina. Litt etter litt har Norge halset etter allierte. Det er godt mulig at det blir bra til slutt, flere større leveranser kan være på vei, men bildet utad er at Støre-regjeringen er treg og forsiktig.

Det kan være bevisst for å få minst mulig oppmerksomhet om norske bidrag, for i minst mulig grad å provosere Russland. Norsk utenrikspolitikk har gjerne handlet om å ligge lavt i terrenget som småstat, og først dilte etter de store landene når det drar seg til.

Kanskje er det også en tro der på at det skal være mulig å snakke fornuftig med Putin-regimet etter krigen. Det er her den store norske naiviteten i så fall ligger. Den kan bli en stor utenrikspolitisk utfordring for statsminister Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt. Det er blitt akutt behov for ny erkjennelse og ny politikk.

Jo da, Norge må ha et minimumsforhold til Russland. Kanskje snakke om søk og redning og om problemer som oppstår. Men skal Huitfeldt sitte på møter med utenriksminister Sergej Lavrov i Barentssamarbeidet? Norge har et forhold til andre regimer vi liker dårlig, enten det er Kina eller Saudi-Arabia. Forskjellen er at Russland er nabo og står bak en brutal og blodig aggresjonskrig ikke veldig langt unna. Det er også tydelig at det autoritære regimet i Kreml går i retning av det totalitære, ja mot et fascistlignende militærdiktatur.

Norge har historisk klart å håndtere Russland på en god og balansert måte. Men de siste årene har det skjedd en utvikling i Kreml som har gått i psykopatisk og diktatorisk retning. Paranoia er blitt et kjennetegn, og vrangforestillinger lever om at Vesten er ute etter å holde Russland nede. Nå har regimet i Kreml i tillegg sørget for invasjon av nabolandet.

Kreml snakker seriøst bare når regimet er tvunget til det. Det har vært vist liten vilje til positive samtaler, bare drevet med narrespill, til tross for at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har luftet ulike kompromisser for å komme Russland i møte, for eksempel i spørsmålet om ukrainsk Nato-medlemskap. Det er tydelig at president Putin vil ha en løsning på slagmarken.

Finlands president Sauli Niinistö er den som før krigen kanskje har forsøkt mest på å få til et konstruktivt forhold til Moskva. Erfaringene var dårlige. Nå ser han åpenbart Nato som redningen. En finsk Nato-søknad vil trolig komme før sommeren.

Til Støre-regjeringens forsvar skal det sies at utviklingen skjer raskt. Situasjonen er krevende og uoversiktlig. Krigen kan bli langvarig, og ingen vet hvor lenge Putin-regimet holder. Men dialog og brobygging er bare å gi opp, slik det ser ut nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.