Dagens Næringsliv (DN) har i en rekke artikler belyst konsekvensene av skattereformen fra 2004. Reaksjonene har vært sterke på dekningen. Hvorfor skriver DN kritisk om et skattesystem som ser ut til å fungere bra?

Det er flere grunner til at det er på tide å evaluere en skattereform som ble innført til tross for reservasjoner fra mange hold. Kjernen i det nye skattesystemet var å sikre lik beskatning av arbeidsinntekter og kapitalinntekter som tilfaller privatpersoner. Samtidig skulle skattereglene oppmuntre til produktive investeringer som skaper arbeidsplasser og vekst.

For å få til dette ble det innført en aksjonærmodell hvor aksjegevinster og utbytte ble fritatt for skatt så lenge inntektene forble i et aksjeselskap. Det er dette fritaket som kalles fritaksmetoden.

Aksjonærmodellen i kombinasjon med fritaksmetoden er et system basert på at først skattes overskudd i selskaper, og så skattlegges avkastningen ut over en risikofri avkastning når eieren tar utbytte eller realiserer gevinster.

I teorien sikrer det at en aksjonær beskattes tilnærmet likt en lønnsmottager. Men er det slik i praksis? Og har aksjonærmodellen bidratt til produktive investeringer i Norge?

Vi vet ikke svaret fordi det ikke er gjort noen omfattende empirisk evaluering av virkningene av aksjonærmodellen og fritaksmetoden. Artiklene til DN indikerer at reformen ikke har fungert etter hensikten på alle punkter.

Et nyttig utgangspunkt for en evaluering er å se på hva finansekspertene i daværende First Securities skrev i sin rapport til Finansdepartementet. Departementet ba meglerhuset om å se på hvordan aksjonærmodellen «vil kunne virke i praksis».

Et dyktig meglerhus kjenner investorene godt og vet hvordan de vil tilpasse seg endrede skatteregler. Direktør Pål Reiulf Olsen og rådgiver Pål Brudvik var meget tydelige i sine råd til ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, leder for skatteøkonomisk avdeling: Aksjonærmodellen var ingen god modell og burde ikke innføres.

First Securities mente «at svakhetene ved aksjonærmodellen i særlig grad skyldes at skattyteren selv bestemmer når beskatning utløses gjennom beslutning om tidspunkt for realisasjon av aksjer og fastsettelse av nivå og tidspunkt for utdeling av utbytte.»

Det er nettopp dette som gjør at de superrike kan utsette beskatning av midler de har i sine holdingselskaper. De trenger ikke pengene til eget forbruk slik en aksjonær med et lite selskap sannsynligvis gjør. Det betyr at jo rikere du er jo gunstigere er det med aksjonærmodellen og fritaksmetoden.

Brudvik og Olsen advarte også Finansdepartementet om «utstrakt bruk av investeringsselskaper som sparekasser i kombinasjon med låneopptak fra aksjonærens side med sikkerhet i aksjene. Dette vil redusere skatteprovenyet fra aksjonærmodellen og i visse tilfeller også eliminere skattebelastningen».

Skatteforskere har avdekket at holdingselskaper som ble dannet som tilpasning ser ut til å fungere nettopp som slike «sparekasser».

En annen risiko med aksjonærmodellen og fritaksmetoden er at den kan føre til at rike nordmenn flytter utenlands:

«Aksjonærer med store latente aksjegevinster vil få enda sterkere incentiver til å flytte utenlands for å unngå beskatning etter aksjonærmodellen. Dette vil ikke bare svekke skatteprovenyet, men kan bidra til å medføre redusert fremtidig verdiskaping i Norge.", skrev First Securities.

Brudvik og Olsen mente også at «skatteprovenyet fra modellen vil trolig bli svært lavt da tilpasningsmulighetene er mange». Når verdiene kan beholdes i holdingselskaper så blir skatteinntektene lavere, men selskapsverdiene desto høyere.

Fordelingskonsekvensene av skattereformen er også et tema som bør belyses. De siste tallene viser at formuen vokser klart raskest for de med høyest formue.

Skattesystemet er der for å finansiere fellesskapet. Skattereformen i 2004 var stor og viktig både for norsk næringsliv, arbeidsplasser og offentlige finanser. Hvordan reformen faktisk har slått ut, er viktig å kartlegge. Det trengs for å ha et grunnlag for debatt om hvorvidt reformen trenger justeringer. Det er derfor DN skriver om dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.