Onsdag kom det tre nyheter alle med boliglån – eller som skal søke om boliglån – bør få med seg.

1. Finanstilsynets halvårlige rapport

Finanstilsynets oppgave er å overvåke risikoen for finansiell ustabilitet i markedet. Mannen på toppen, Morten Baltzersen, er bekymret. Det er ikke uvanlig. Det er så vanlig at Baltzersen er bekymret over stabiliteten i det norske finansmarkedet at det kan være lett å overhøre hva han faktisk sier. Men det bør man ikke. Norske husholdningers gjeld fortsetter å øke. Faktisk har gjeldsgraden – altså hvor mye gjeld man har i forhold til verdien på det man eier – økt med nesten 20 prosent for nye boliglån fra i fjor.

Dessuten er det en økning på drøyt én prosent i andelen husholdninger som har lån på over fem ganger egen inntekt. Det høres ikke så mye ut, men det gjelder 254 000 husholdninger. Siden det eksisterer en forskrift som sier at bankene ikke har lov til å gi lån over fem ganger inntekt, bør strengt tatt andelen slike lån ikke øke i det hele tatt.

Årsaken er at bankene har en kvote på mellom åtte og ti prosent hvert kvartal hvor de kan gi lån som ser bort fra kravene. Det unntaket har de i langt større grad benyttet seg av nå, sammenlignet med i fjor, ifølge rapporten.

2. Eiendom Norges boligrapport for november

Boligprisene falt i november, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk. Tilbudet av boliger er stort. Det bidrar til at prisene presses ned. Sett bort fra Oslo, hvor boligprisene har steget nesten fem prosent det siste året, er utviklingen i prisene i resten av landet nesten flat. Det gjør at boligselgere ikke lenger kan tro at de får «over takst» når boligen legges ut for salg. Tvert imot kan man måtte gå ned i pris for å få solgt.

Mange har også benyttet den voldsomme boligprisveksten de siste årene til å ta ut verdistigningen i økt lån, kanskje for å finansiere oppussing, ny bil eller fin ferie. Den muligheten ser ut til å være uttømt.

3. DNBs renteprognoser

I sin ferske halvårlige prognoserapport tror DNB Markets at Norges Bank setter opp renten to ganger neste år, i mars og september. Det vil si at dagens boliglånsrente vil være rundt 0,5 prosentpoeng høyere om ett år. Norges Bank har selv sagt renten skal videre opp også etter neste år, og at boliglånsrenten vil ligge i underkant av fire prosent i 2021.

Disse tre rapportene som varsler om høy gjeld, lavere boligpriser og høyere renter gjør at risikoen for dem som sitter med mye gjeld eller har planer om å kjøpe eller selge bolig har økt. Den opplagte risikoen er at renten øker. Det griper direkte inn i økonomien til husholdningene. En annen risiko ved renteøkning er at man ikke får det lånet man trenger til boligen man ønsker å kjøpe. Finanstilsynet har beregnet at hvis boliglånsrenten hadde økt med ett prosentpoeng det siste året, ville 21 prosent av dem som har tatt opp lån i perioden fått nei på grunn av boliglånsforskriftens krav om at man skal tåle en renteøkning på fem prosentpoeng.

Dette er i hovedsak de unge i etableringsfasen. Kredittsjef Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN advarer også denne gruppen om å kjøpe seg for små leiligheter, bare for å komme seg inn på boligmarkedet. Når man ser at boligprisveksten går i rødt og det er ventet ytterligere fall eller en utflating av prisene, øker risikoen for tap dersom man vil selge seg ut av en litt for liten leilighet etter et par år.

En annen gruppe som møter høyere risiko i form høyere rente kombinert med fallende boligpriser, er spekulantene. De har investert i bolig med tanke med å få ut gevinst ved salg eller ved å leie ut. Gevinsten kan forsvinne i et boligprisfall, og leieinntekten svinne hen med økende renter og svakere leiemarked.

Selv om onsdagens rapporter varsler at tidene hvor gjelden blir spist opp av verdistigning og realrenten er lavere enn inflasjon er over, er det lite som tyder på «rentesjokk» eller at «boligboblen sprekker». Det er det i alle fall grunn til å være fornøyd med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.