Det var 16. oktober ifjor. Klokken var 10.14:48. Jeg hadde tatt frem smarttelefonen fra Apple, som kjørte operativsystemet iOS i versjon 7.0.2. Nettleseren het Safari, og jeg leste saken «Bergenser blir statssekretær» i Bergens Tidende. Jeg var koblet til et nettverk med ip-nummer 195.0.192.66. Det er bredbåndet i Dagens Næringsliv.

Trolig satt jeg i et redaksjonsmøte, og det var sikkert derfor jeg smugsurfet på mobilen. Akkurat dette siste vet ikke Schibsted.

Men resten ligger lagret på Schibsteds Cassandra-servere. I tillegg til over 130.000 andre datapunkter om meg fra det siste året.

Hvis du ikke er paranoid, har du for lite informasjon.

At jeg brukte telefonen er lagret i kolonne G i et av regnearkene jeg nylig fikk utlevert fra Schibsted.

Totalt er det i underkant av åtte tusen ruter med data i akkurat dette regnearket, som viser min aktivitet i SPiD. SPiD er navnet på Schibsteds innloggings- og betalingsløsning.

Du er også med, iallfall hvis du abonnerer på Schibsted-aviser som VG+, Aftenposten eller Bergens Tidende. Eller hvis du har handlet på Finn.no de siste årene eller meldt deg inn i Vektklubben.

Min første oppføring er fra ifjor sommer. Midt på natten norsk tid logget jeg på et nettverk på kanadisk side av Niagara Falls. Målet var valutakalkulatoren på Finn.no.

Schibsted vet også at jeg var inne på Aftenposten klokken 23.48 på nyttårsaften ifjor. Siden bredbåndet var fra Get og jeg brukte nettleseren Chrome til å surfe fra en Mac, er det liten tvil om at jeg var hjemme. Husker ikke hva jeg så etter ... Men Aftenposten husker at jeg var der. I regnearket der denne informasjonen ligger er det over 70.000 ruter med data.

Etter å ha bedt om innsyn i alt Schibsted og SPiD har lagret om meg, fikk jeg etter et par uker oversendt et regneark og en word-fil med data. Dagen etter kom en konvolutt fra VG i posten. Den inneholdt utskrift fra en database med snaut 58.000 ruter og dekker de tre månedene jeg var betalende abonnent på VG+ i 2013.

VG vet at jeg var tidlig i gang med ipaden den 11. november ifjor. Jeg klikket på en sak på VGTV om at Garry Kasparov hadde ankommet Chennai, trolig for å bistå Magnus Carlsen under sjakk-VM. Jeg brukte 333 sekunder på innslaget.

Mine persondata, som Schibsted plikter å utlevere etter personopplysningsloven, er også fulle av Finn-koder. 6. juni satt jeg for eksempel og kikket på en 1984-modell Jaguar XJ V12. Trolig havner jeg i mappen «menn, snart 50, som trolig vil kjøpe bil om et par år».

VG har registrert alle nyhetsbrevene jeg har mottatt. Det kunne godt vært flere, tenker jeg. Men så ser jeg at VG også vet hvor mange jeg åpnet. Kun ett. Julehilsenen de sendte meg ifjor.

Jeg har lest om «Norges råeste party-villa», «Linda Johansen: – Jeg har levd i et kroppsfengsel», «Sørland om jukserumpa» og «Slik finner du riktig BH».

Økten den 29. september varte i nøyaktig 1112 sekunder.

Slikt vet VG om meg. Hvorfor?

Innhold og reklame kryper tettere innpå oss. Avsenderne vet mer og mer om hva vi leter etter, når vi gjør det og hva vi klikker på. Den som utnytter persondata best vinner. Schibsteds mål er å bli like flink som Facebook og Google.

Les også: Den nye målgruppen: Du og jeg

Schibsted organiserer data ved hjelp av Cassandra, en serverstruktur utviklet for Facebook. I gresk mytologi var Kassandra en forførende kvinne som kunne spå om fremtiden. Det kan ikke jeg. Men jeg vet hvordan hun finner riktig BH.

Lurer du på hva Schibsted kan og ikke kan gjøre med informasjonen om deg? Send oss ditt spørsmål i kommentarfeltet eller på mail til markus.tobiassen@dn.no

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lese mer om medier, nett, teknologi? Følg @DN_Etterbors og @bjorneckblad på Twitter

 

Les også:

  Se 8-åringen som tjener millioner på YouTube

Se 8-åringen som tjener millioner på YouTube

Beskjed til alle som har drukket Red Bull uten å få vinger: Dere har krav på 13 mill. dollar i erstatning

NRK må trolig kutte et 100-talls stillinger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.