Svært mange av landets kommuner har gjennomført folkeavstemninger eller spørreundersøkelser for å lodde stemningen blant innbyggerne om de ønsker å slå seg sammen med én eller flere nabokommuner.

Alle fylkesmannesembetene skal nå oppsummere regjeringens kommunereform og arbeidet med å slå sammen kommuner til «større og sterkere enheter».

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skal ha svarene innen 1. oktober. Der vil det komme en rekke forslag om at forsmådde friere – altså kommuner som ville slå seg sammen med noen som ikke gjengjeldte ønsket – skal snu seg rundt og lete etter andre partnere.

– Ja, særlig blant dem som ville, men ikke fikk det til i første omgang. Situasjonen er nå endret, sier fylkesmann Lars Sponheim i Hordaland.

Han regner med at det i alle fall kan bli aktuelt med to-tre nye allianseforslag i sitt fylke.

Sponheim ser det som en klar del av sitt mandat å gi faglige anbefalinger om hva som best oppfyller regjeringens mål med kommunereformen.

Lars Sponheim, fylkesmann i Hordaland. Foto:
Lars Sponheim, fylkesmann i Hordaland. Foto: (Foto: Paul S. Amundsen)
Ny runde i Østfold

Det er kommende vår at statsråd Sanner skal sende sine endelig forslag til stortingsbehandling.

Fylkesmann Trond Rønningen i Østfold bekrefter likeens at han ser det som sin oppgave å få nye, alternative kommunesammenslåinger på dagsordenen.

– Vi har noen tilfeller i fylket der kommuner sier ja til sammenslåing, men ikke har noen å slå seg sammen med. I ett tilfelle sier to kommuner ja, den i midten mellom dem nei. Det jeg vil gjøre nå er å ta nye møter med noen av kommunene for å se om det er mulig å få i gang igjen prosesser, sier Rønningen.

– Altså vil du be dem på ny vurdere andre sammenslåingskonstellasjoner?

– Ja, som et skritt underveis. Eksempler er Eidsberg som vil gå sammen, men ikke fant andre, likeens Askim og Hobøl som sa ja, mens Spydeberg midt imellom sa nei, sier fylkesmannen.

Utvidet pengeløfte

Regjeringen har tidligere lovet store «pengepremier» til kommuner som gjorde vedtak om sammenslåing innen den fastsatte fristen 1. juli. Premiene besto i garanti for at nye allianser skulle beholde nivået på samlede tilskudd fra staten til dagens kommuner i 15 år fremover. Mindre kommuner har nå en fordel sammenlignet med større i dagens overføringssystem. Statsråd Sanner har tidligere sagt til DN at fristen 1. juli var absolutt, senere beslutninger om sammenslåing kunne ikke regne med like gode betingelser.

Nå er fristen skjøvet på. I brev til fylkesmennene er det gjort klart at alle som er forsinket, men tar sammenslåingsbeslutninger før proposisjonen til Stortinget neste vår fortsatt kan regne med de romslige ekstraytelsene. De vil beholde statlige tilskudd, engangsbeløp ved sammenslåing og så videre. Dette vil etter alt å dømme også påvirke mange flere kommuner til å vurdere nye sammenslåingsalternativer de kommende månedene.

Ytterpunkter

Foreløpig er det bare den nylig avgåtte fylkesmann i Vestfold Erling Lae som har oppsummert reformarbeidet overfor departementet. Vestfold er den blå regjeringens «mønsterfylke» med gjennomførte kommunefusjoner og flere i tunnelen. Lae mener regjeringens mål i hovedsak er oppfylt.

Fra Buskerud har fylkesmann Helen Bjørnøy levert en foreløpig vurdering som på faglig grunnlag anbefaler flere og andre kommuneallianser enn lokale vedtak tilsier.

Nordland er et ytterpunkt på nei-siden. Av i alt 44 kommuner har bare seks truffet vedtak med prinsipielle ja til kommunesammenslåing. Disse er store og folkerike som Rana, Bodø, Vestvågøy og Brønnøysund. Imidlertid har alle omkringliggende og mulige partnere sagt nei til ekteskap.

Ifølge fylkesmannsembedet er arbeidet med å vurdere hvem som likevel bør i samme seng ikke begynt der. Det samme gjelder i Troms – også det et fylke med overveiende neivedtak i kommunene.

Signaler fra Troms går på at Torsken neppe kan bestå. Kommunen med 900 innbyggere ytterst på Senja har i en årrekke stått på Kommunaldepartementets såkalte Robek-liste. Her settes kommuner i praksis under administrasjon, og nye låneopptak og lignende må godkjennes sentralt. Torsken har heller ikke klart avtalte nedbetalingsplaner for å bringe gjeldsgraden under kontroll.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vestfold er den blå regjeringens «mønsterfylke» og nylig avgåtte fylkesmann Erling Lae er foreløpig eneste som har oppsummert reformarbeidet ovenfor departementet. Foto: Rolf Øhman/NTB Scanpix
Vestfold er den blå regjeringens «mønsterfylke» og nylig avgåtte fylkesmann Erling Lae er foreløpig eneste som har oppsummert reformarbeidet ovenfor departementet. Foto: Rolf Øhman/NTB Scanpix (Foto: Aftenposten)