Regjeringen ber kommunene lete høyt og lavt etter partnere å slå seg sammen med. Landets fylkesmenn skal legge til rette for stevnemøtene.
– Det er to uker siden Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i kommunereformen. Nå går startskuddet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.
Over sommeren skal kommunene starte arbeidet med å finne ut om og med hvem de vil slå seg sammen. I et brev til fylkesmennene gjør Sanner det klart hva han forventer av dem.
– Stortinget har slått fast at kommunene har et utredningsansvar og at Fylkesmannen og KS skal følge opp dette arbeidet, sier Sanner.
Frivillighet
Regjeringen fikk vedtatt kommunereformen ved hjelp av støttepartiene KrF og Venstre. Også Ap sluttet seg til deler av reformen.
Hensikten er å skape større og mer robuste kommuner, ifølge Sanner.
– Vi legger opp til at dette skjer ved frivillighet og god lokal forankring, sier statsråden.
Han fastholder at det i enkelte tilfeller kan bli aktuelt med tvang, men bare dersom en enkeltkommune setter seg på bakbeina og hindrer en sammenslåing som er ønsket av andre involverte kommuner.
Regjeringen åpner for at både KS, kommunene og Fylkesmannen kan få tilført midler til arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen skal få penger til en egen prosessveileder innen 1. september, og kommunene skal få dekket 100.000 kroner til informasjon og folkehøring. I tillegg kommer økonomisk støtte ved sammenslåing.
– Kommunene kan selv avgjøre hvordan de vil høre innbyggerne, heter det i brevet fra Sanner.
Han viser til at departementet vil utarbeide et spørreskjema som kommunene kan bruke til dette formålet.
Flere i gang
Ifølge Kommunal Rapport er 110 kommuner allerede i gang med utredningsarbeidet.
Det er løfterikt, ifølge Sanner. Han er trygg på at reformen vil bli en suksess, uten at sentrale myndigheter selv går inn og tegner kommunekartet på nytt.
Han frykter ikke at velgere som motsetter seg kommunesammenslåing vil straffe Høyre og de andre borgerlige partiene ved kommunevalget til neste år.
– Snarere tvert imot. Det er et bredt flertall som står bak intensjonene i reformen. Du finner skeptikere i Høyre og tilhengere i Senterpartiet. Viljen til å gjennomføre en reform er gjennomgående stor i norske kommuner, hevder han.
Uaktet viljen som måtte forefinnes lokalt, er det en lang prosess som ligger foran kommuner som ønsker å slå seg sammen. Departementet legger opp til to ulike løp.
To løp
Kommuner som treffer et kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil få et nasjonalt vedtak om sammenslåing i løpet av våren året etter.
– Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen, heter det i brevet fra Sanner.
Vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen eller medfører at flere enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke gjøres ved kongelig resolusjon.
– Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren 2017, poengterer Sanner.
Han viser til at stortingsflertallet har uttrykt en klar forventning om at alle landets kommuner treffer sine vedtak innen sommeren 2016 og at Fylkesmannen må følge opp kommunene som ikke på eget initiativ tar «lokalt lederskap». (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.