– Hauglie har tåkelagt veldig i forrige runde. Derfor sender vi henne nå en rekke oppfølgingsspørsmål, sier SVs representant i komiteen, Freddy Øvstegård, til NTB.

Kontrollkomiteen samlet seg tirsdag ettermiddag til et nytt møte om den omfattende trygdeskandalen. Førstkommende mandag skal komiteen ha et såkalt saksforberedende møte til høringen 9. januar. Da vil det blant annet bli klart hvem som må forklare seg for komiteen.

30 nye spørsmål

Tirsdag ble komiteen enig om rundt 30 nye spørsmål fra de ulike partiene til statsråden og andre, opplyser saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap).

Blant annet vil statsminister Erna Solberg (H) få spørsmål om hva hun gjorde da hun fikk vite om en praksisendring i Nav flere måneder før trygdeskandalen ble kjent.

Komiteen ber også igjen om møtereferater som den hittil ikke har fått innsyn i.

– Vi mener alvor. Det er viktig å få alt på bordet, sier Hansen til NTB.

Hauglie har tidligere opplyst at det ikke ble ført referat fra flere møter mellom hennes departement og Nav om trygderegler i EØS.

– Ikke godta

Øvstegård peker på at Hauglie så langt ikke har besvart spørsmålet om en epost som ble sendt fra Nav til departementet 19. februar i år, der det blant annet heter at det må «foretas en avklaring på flere områder bl.a. hvordan pågående straffesaker skal håndteres».

I stedet har Hauglie vist til Navs internrevisjon og den uavhengige granskningen regjeringen er i gang med.

– Vi kan ikke godta at dette står uavklart, sier Øvstegård, som viser til den åpne krangelen mellom Hauglie og Nav-direktør Sigrun Vågeng om betydningen av eposten.

Han vil også ha et bedre svar på hvorfor Stortinget i mars 2019 ikke ble informert om at Nav endret praksis for kortvarige reiser til EU/EØS-land.

Nevner ikke EØS

NTB fikk tirsdag innsyn i et brev fra Nav til Arbeidsdepartementet fra oktober 2017, som kontrollkomiteen etterlyste i forrige uke.

I brevet vises det til at departementet har bedt Nav om å gjennomgå folketrygdlovens kapitler om sykepenger og pleiepenger med tanke på forenkling og effektivisering.

Men hverken i brevet fra Nav eller i bestillingen fra departementet er EØS-regelverket og EUs trygdeforordning nevnt med ett ord.

– Det er ganske spesielt, og det er gode grunner til å bore videre i dette. Dette er et gjentagende mønster: Med en gang EU-regelverket kan åpne for mer trygdeeksport, blir det ikke nevnt, sier Øvstegård.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.