Onsdag formiddag fra klokken 09.45 til 11.45 forklarte Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas og Telenor-sjef Svein Aaser seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i den såkalte Vimpelcom-saken.

Samtidig som Baksaas og Aaser ble grillet om mulige utbetalinger på rundt 700 millioner kroner fra Vimpelcom til Usbekistans presidentdatter Gulnara Karimova, åpnet Nærings- og fiskeridepartementet et brev fra en anonym varsler. I brevet fremsettes alvorlige påstander om Usbekistan og andre Vimpelcom-investeringer.

Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas, næringsminister Monica Mæland og medlemmene av kontroll- og konstitusjonskomiteen visste at det lå et anonymt varslerbrev i Mælands postkasse da Vimpelcom-høringen begynte i Stortinget onsdag. Varsleren hevder at Vimpelcom har betalt 1,7 milliarder kroner til et ukjent postkasseselskap. Det er dobbelt så mye som tidligere antatt.

«Vip Whistleblower»

7. januar, seks dager før Vimpelcom-høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, fikk næringsminister Monica Mæland en epost signert «vip Whistleblower», sendt via den krypterte epost-tjenesten Hushmail. Avsenderen, som hevdet å ha gransket Telenor og Vimpelcom i ett år, mente næringsministeren ville finne interessant materiale til høringen i Stortinget.

Dagen etter ble det raskt klart at varsleren mente å ha dokumentasjon for at Telenors brev til departementet fra november var villedende på en rekke punkter. I sitt brev til Mæland 8. januar sier varsleren at det pågikk anskaffelsessvindel i Vimpelcom i en årrekke, i særdeleshet i Usbekistan, men at Telenor holdt tett om dette.

Sent på kvelden før høringen, klokken 22.38, kom eposten med to vedlegg til departementet.

Ifølge kommunikasjonssjef Trond Viken i Nærings- og fiskeridepartementet ble et eksternt sikkerhetsselskap engasjert for å finne ut om det var trygt å åpne epostene.

Først klokken 11 onsdag formiddag, midt under høringen, ble epostene åpnet. Innholdet ble, ifølge Viken, ikke kjent for ministeren før etter at høringen var avsluttet.

– Var det ikke mulig å åpne brevet slik at det kunne blitt tatt med i informasjonen til komiteen?

– Nei. Klarsignalet om at det var sikkert å åpne eposten kom først klokken ti på 11, og da var høringen allerede i gang, sier Viken.

Ifølge departementet fikk Telenor beskjed om at et varslerbrev var på vei i forrige uke. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ble varslet om det samme mandag denne uken. Innholdet i brevet ble først kjent for komiteen fredag, ifølge departementet, som har sendt brevet videre til Økokrim.

Krever forklaringer

Telenor mottok varslerbrevet rett før lunsj torsdag, opplyser Telenor til DN.

«Det vedlagte materialet i pressemeldingen vi sendte ut mottok vi fra departementet på epost igår torsdag 15. jan kl. 11.44», skriver informasjonssjef Atle Lessum i Telenor i en epost.

Varslerbrevet gjorde at Telenor umiddelbart snudde seg til Vimpelcom med krav om ytterligere forklaringer, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet fredag ettermiddag.

Næringsminister Monica Mæland var kjent med det anonyme varslerbrevet. Foto: Aleksander Nordahl
Næringsminister Monica Mæland var kjent med det anonyme varslerbrevet. Foto: Aleksander Nordahl (Foto: DN)
«Den mottatte informasjonen beskriver forhold vedrørende Vimpelcoms inntreden i Usbekistan som er nye for Telenor», heter det i pressemeldingen.

«Som minoritetseier vil Telenor umiddelbart kontakte Vimpelcom for ytterligere forklaringer», heter det.

På DNs spørsmål om hva som spesielt oppfattes som nytt i varslerbrevet, skriver Lessum:

«Vi ønsker ikke å kommentere detaljene i brevet, vi fikk det tilsendt litt før kl. 12 igår. Men som vi sier i pressemeldingen står det blant annet om påståtte utbetalinger ut over dem som allerede er bekreftet og antatt, noe vi umiddelbart vil be Vimpelcom om ytterligere forklaringer av.»

Vimpelcoms informasjonssjef Bobby Leach skriver i en epost til DN at «Vimpelcom vil ikke kommentere påstander fremsagt anonymt til vår aksjonær». Han understreker at Vimpelcom samarbeider med politiet i de pågående etterforskningene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.