Verdensbanken anslår at det blir betalt over tusen milliarder dollar i bestikkelser hvert år. Fredag, på den internasjonale antikorrupsjonsdagen, ble den nye standarden som skal bidra til å bekjempe korrupsjon lansert på et møte i Oslo.
1. Hvordan har denne standarden blitt til?
–Det startet sommeren 2013 med et møte i London. Så har det vært flere lange arbeidsmøter blant annet i Miami, Kuala Lumpur og Paris med representanter fra en rekke land der vi har diskutert hvordan vi skal komme frem til en felles standard som er god nok og som ivaretar de eksisterende veiledninger og krav som allerede finnes på området. Det har vært mange spennende diskusjoner.
2. Hva er de viktigste elementene i den nye standarden?
–Det viktigste er kravet om en tydelig tone fra toppen. Med det mener jeg at daglig leder og styreleder må være tydelige i sin kommunikasjon om at man vil drive virksomheten på en forsvarlig måte og at toppledelsen må gå foran med et godt eksempel. Det er også viktig at det sanksjoneres mot ansatte som skulle opererer utenfor reglene. Også kravene til vern av varslere er viktig. På det området vil jeg hevde at norske selskaper er langt flinkere enn man kan få inntrykk av gjennom mediene. Vi håndterer over 100 varslingssaker i året her hos oss, og i de aller fleste tilfellene blir varslingene tatt ordentlig tak og behandlet på en skikkelig måte. Også generelt er Norge langt fremme i antikorrupsjonsarbeidet, noe jeg tror vi i stor grad kan takke olje- og gassbransjen for. Men det er fortsatt mange store virksomheter som har en lang vei å gå. Korrupsjon foregår fortsatt i Norge.
3. Den nye standarden er også sertifiserbar. Er det viktig?
–Ja, jeg tror at for en del virksomheter i en del industrier kan det være viktig. Da tenker jeg både på effekten internt ved at virksomheten sertifiserer seg selv, men like mye på de betydelige ressursene mange selskaper, kanskje særlig innen olje/gass, benytter til bakgrunnsundersøkelser av samarbeidspartnere. Hadde disse selskapene vært sertifisert etter den nye antikorrupsjonsstandarden, ville trolig ressursene brukt på bakgrunnsundersøkelser vært betydelig lavere.
4. Du mener Datatilsynet gjør det unødvendig komplisert for norske selskaper å foreta bakgrunnsundersøkelser av samarbeidspartnere for å avsløre korrupte agenter og tvilsomme koblinger?
–Ja. Det er krav om konsesjon knyttet til både bakgrunnsundersøkelser av et visst omfang samt etablering av varslingskanal for andre enn ansatte. Slik vil det være frem til mai 2018 når den nye personvernforordningen trer i kraft. Hvordan rettstilstanden på dette områder blir da er noe usikkert.
5. Guro Slettemark i Transparency Norge er tvilende til at en internasjonal standard vil bringe antikorrupsjonsarbeidet videre?
–Jeg synes det er rart at et slikt organ ikke applauderer denne tiltak. Korrupsjon er et stort samfunnsproblem og alle gode tiltak som kan bidra til å redusere problemet burde vært applaudert. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.