- Det er etter vår mening et betydelig arbeid som gjenstår. Det er langt igjen før man er på linje med de målene som Stortinget og regjeringen har satt, sa Kosmo på en pressekonferanse torsdag.
I en fersk rapport fra Riksrevisjonen fastslås det at UD har blitt bedre på både resultatorientering og kvalitetssikring de siste årene. Også arbeidet mot korrupsjon har fått større oppmerksomhet. Likevel viser undersøkelsen at arbeidet, spesielt innen FN, knapt kan dokumenteres.
– Det er ikke nok at Norge alene fører kampen mot korrupsjon, men det forventes at Norge tar en ledende rolle, sier Kosmo, som mener at kampen mot korrupsjon er den mest avgjørende faktoren for å lykkes i bistandsarbeidet.
I fjor utgjorde det norske bistandsbudsjettet 27,4 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 52 prosent fra 2005 til 2010.
Bakgrunnen for undersøkelsen er at Stortinget har ønsket en større resultatorientering i den langsiktige bistanden.
– Ingen pådriver i FN
Riksrevisjonen er blant annet kritisk til at Norges FN-delegasjon i New York ikke kan dokumentere hvordan den har fulgt opp antikorrupsjonsarbeidet i perioden 2006-2009.
På pressekonferansen fulgte Kosmo opp ved å si hvor viktig det er med dokumentasjon, og at uformelle samtaler og alliansebygging ikke er nok.
– Vi beklager at arbeidet ikke dokumenteres, for det er helt nødvendig for å få kunnskap om hva som har skjedd tidligere, sier Kosmo, som også har merket seg at det er hyppige utskiftninger av personell i FN-delegasjonene, noe som forverrer problemet.
– Generelt problem
Undersøkelsen inneholder vurderinger av Norges arbeid i tre FN-organisasjoner: FNs utviklingsfond (UNDP), Verdens barnefond (UNICEF) og FNs befolkningsfond (UNFPA).
I tillegg har man vurdert sju bistandstiltak innen helse og utdanning i to av Norges samarbeidsland, Nepal og Tanzania. Kun i to av de sju tiltakene har UD på forhånd vurdert tiltak som kan hindre korrupsjon, og det til tross for at korrupsjon er utbredt i mottakslandene.
Selv om undersøkelsen er begrenset, mener Kosmo at den avdekker et generelt problem.
– Det er ingen grunn til å tro at det er noe annerledes i de andre landene som mottar norsk bistand, sier han.
Også når det gjelder å følge opp prosjektene i ettertid, er innsatsen mangelfull, ifølge Riksrevisjonen.
– For få ressurser
Når det gjelder Norges multilaterale bistand, mener Riksrevisjonen at det brukes for lite ressurser i UD til å følge opp FNs fond og programmer. Blant annet er det bare avsatt én saksbehandler i UD sentralt til å ha ansvar for FN-organisasjoner som hvert år mottar over 1 milliard kroner i bistand.
– Ingen kontroll
Frp har vært en av de krasseste kritikerne av regjeringens bistandspolitikk. Stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal (Frp) sier i en pressemelding at han ikke er overrasket over Riksrevisjonens kritikk.
– Regjeringen er bare opptatt av størrelsen på bistanden, men ikke av å kontrollere hva pengene går til, sier Vaksdal, som er medlem av Stortinges kontroll- og konstitusjonskomité.
I Utenriksdepartementet omtales Riksrevisjonens undersøkelse som «svært nyttig».
– Vi er enige med Riksrevisjonen i at det fortsatt er en vei å gå. Funnene i rapporten er de samme vi har funnet i våre egne interne gjennomganger. En del av svakhetene er allerede rettet opp, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) i en pressemelding. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.