- Vi er veldig godt fornøyd med vedtaket om full elektrifisering av Utsira-høyden. Det betyr at det kraftoverskuddet vi har bekymret oss for blir noe mindre, sier Oluf Ulseth, sjef for Energi Norge, som har storparten av kraftselskapene som medlemmer. Han anslår at strømforbruket fra olje- og gassfeltene ved Utsira vil ligge på 1,5 til 2 TWh per år fra 2025 når feltene skal være i full produksjon.

Innen 2020 skal det bygges ut 26,4 TWh ny fornybar kraft i Sverige og Norge, og det vil gi et stort kraftoverskudd i Norden. Kraftbransjen har lenge vært urolig for at det vil gi svært lave kraftpriser i overskuelig fremtid.

- Jeg vil ikke mene noe om kraftprisen, men en slik utbygging vil være et viktig bidrag. Vi er opptatt av alt som bruker strøm. Det kan du legge til grunn, sier Ulseth.

Knapp øre

Berit Tennbakk, ekspert på energimarkeder og partner i analyseselskapet Thema Consulting Group venter svært små utslag i kraftprisene.

-Ferske beregninger tilsier at hvis forbruket øker med to TWh gir det en marginal økning i kraftprisen,   i størrelsesorden 0,3-0,5 øre per kilowattime. Det gjelder både for 2020 og 2030, sier Tennbakk. Hun venter større oppgang i prisen i år som er tørrere og våtere enn normalt.

- Vi går mot et stort kraftoverskudd i Norden, og det er stor usikkerhet om det som kan gi forbruket et løft som monner. Elektrifisering var et av de tre elementene, men det vil ta tid før vi ser hvor mye industriutbygging og eksport vil bidra med, sier Tennbakk.

Hun påpeker at det er helt andre forhold som enn den nordiske kraftbalansen, som er viktigst for kraftprisen.

- Den klart viktigste faktoren er CO2-prisen, som det er svært vanskelig å spå om. Også kull- og gassprisene betyr mer enn kraftbalansen, også her er det stor usikkerhet, sier Tennbakk.

Alt monner

Alle monner drar, mener Statkraft, Europas største produsent av fornybar kraft.

- Vi ser dette som klart positivt for markedsutsiktene. Men det må mer til for å håndtere det kommende kraftoverskuddet, sier Knut Fjerdingstad, pressetalsmann i Statkraft.

Han mener det nå bygges kraft som om vi venter ekstremår hvert år.

- Det blir det ikke. For ikke å brenne inne med kraften, må vi derfor bruke mer elektrisitet, til boligoppvarming, samferdsel, industri, i tillegg til å øke eksporten, sier Fjerdingstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.