Denne uken har vært brutal på verdens børser, med knall og fall. Vi har sett spektakulære ras, som selv i historisk sammenheng skiller seg ut. Etter en så dramatisk uke er det bare å ta frem storsleggen, nå snakker vi om 1929.
Finanskrisen har pågått en stund nå med stadig forverring og dystrere utsikter. Underveis har de historiske parallellene endret seg. Der vi i juli sammenlignet børsfallet med korreksjonen i januar, på sensommeren sammenlignet med krakket i 1987, er det nå krakket i 1929 som er den mest nærliggende å sammenligne med.
En kuriositet er at mandagens børsras i Asia nå ligger inne på listen over historiske krakk på Wikipedia. Det samme gjelder boligboble-sprekken vi har vært vitne til i USA.
Stort krakk kan velte stor tue
Krakket i 1929 var ikke noe endagskrakk. Det er ofte delt inn i tre faser, "black-thursday", "black-monday" og "black-tuesday". Krakket startet på tirsdag 24.oktober med et kraftig fall, fulgt av en rask opptur. Så smalt det igjen mandag og tirsdag 28. og 29. oktober som gav et fall som varte en måned.
Markedet kom seg igjen våren 1930, for å igjen å falle til det absolutte bunnpunktet i 1932.
Siden sommeren 2007 har vi sett stadig hyppigere og dypere korreksjoner og ras på Oslo Børs. Da som nå.
Bonanza med hatt og stokk
Opptakten til boblen var de såkalte ville tyveårene. Amerikansk økonomi var i siget, og pengene rant inn fra eksport til Europa og renter fra krigslån etter 1. verdenskrig.
Isolasjonismen var kjernen i amerikansk utenrikspolitikk, og pengene ble holdt inne i egen økonomi. Reinvesteringsratene var skyhøye og kredittveksten samt boomen ga grunnlaget for en finansiell boble.
Boblen este uhemmet
I 1929 var New York blitt en metropol, og Wall Street var den største børsen i verden. Hundretusener av amerikanere deltok i aksjespekulasjon, og stadig flere lånte penger for å kaste seg på børsen. I august 1929 var det blitt rutine å låne bort penger med sikkerhet i to tredjedeler av pålydende aksjeverdi.
P/E-verdien(eller forholdet mellom aksjekursen og inntjeningen til selskapene) hadde vokst til 32,6. Til sammenligning er P/E- verdien rundt 6 på Oslo Børs nå. Perioden frem mot krakket i 1929 er kjent som "the great bull market".
Etter fem fantastiske år hadde Dow Jones femdoblet seg til 381,17 poeng. Vi kan nevne at Oslo Børs femdoblet seg fra rundt 100 poeng i 2003, til 522 poeng i mai 2008.
Like før boblen sprakk uttalte den anerkjente økonomen Irving Fisher;
- Det ser ut som aksjekursene nå har nådd et permanent høy platå.
Panikk
Utover høsten 1929 begynte markedene å bli stadig mer volatile. 3. september falt Dow Jones 17 prosent, men kom seg igjen. Det smalt ikke skikkelig før "black-thursday" 24. oktober, etterfulgt av "black-monday" og "black-tusesday" 28. og 29.
Børsene stupte og det var full panikk på Wall Street. 29. oktober ble det handlet 16 millioner aksjer, en rekord som ikke ble slått før i 1968.
På en uke forsvant 30 milliarder dollar, ti ganger det årlige krigsbudsjettet til USA under første verdenskrig. Dow Jones falt nesten 50 prosent og nådde en midlertidig bunn 13. november. Det var en ren massakre.
Mer i gjære
Men det stoppet ikke der. Markedene begynte å stige, og hadde tatt igjen halvparten av det tapte i april 1930. Så smalt det igjen, og fallet varte i to år til det absolutte bunnen i 1932, da Dow Jones sluttet på 42,22 poeng.
Fallet stoppet ikke før kursene var 89 prosent fra toppen, og Dow Jones var på det laveste nivået siden 1800-tallet.
En person som kjøpte aksjer på topp i 1929 og beholdt de, kunne se hele sitt voksne liv gå forbi før de opplevde samme kurs igjen. Dow Jones var ikke tilbake på 1929-nivå før i 1954.
Verden ble kastet ut i depresjon
Krakket i 1929 er anerkjent som starten på den store depresjonen som herjet både USA og verden på 30-tallet. Norge var ikke noe unntak. Banker gikk overende, arbeidsledighet og bunnløs fattigdom preget byene.
Myndighetene i USA hadde i 1929 holdningen at markedet selv måtte rydde opp i problemene selv, noe som ikke fungerte særlig godt. Depresjonen tok ikke slutt før president Franklin D. Roosevelt lanserte New-deal i 1933 for å få fart på økonomien.
Det er nettopp lærdommen fra 1929 som er grunnlaget for amerikanske myndigheters intervensjon i dagens finanskrise. De vil hindre en ny depresjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.