Fallet var teoretisk sett umulig. Men i sommer skjedde det igjen, bare i et annet marked.

Mandag 19. oktober 1987 falt aksjeindeksen Dow Jones Industrial Average med 22,61 prosent. Ingen andre av de 27.867 handledagene siden indeksen ble notert for første gang 26. mai 1896 kan måle seg mot «Black Monday».

Dagen etter falt Totalindeksen på Oslo Børs med 19,12 prosent. Det er det største daglige kursfallet i moderne tid for det norske aksjemarkedet.

To mysterier
20 år etter det største krakket i historien er det to uløste mysterier, som på sett og vis er to sider av samme sak:

Hvorfor kollapset det amerikanske aksjemarkedet akkurat den 19. oktober 1987?

Hvordan kan man generelt forklare så store kursutslag i finansmarkedene, når teorien sier at de er helt usannsynlige?

Alan Greenspan ble som nyutnevnt sentralbanksjef kastet inn i den finansielle malstrømmen som krakket utløste. I sin nye bok «The Age of Turbulence» skildrer han de dramatiske begivenhetene. Federal Reserve brukte sin makt som sentralbank til å presse de store bankene til å holde betalingsstrømmene i gang, slik at krakket ikke skulle paralysere hele det finansielle systemet.

Greenspan red stormen av. Men selv 20 år etter lurer den ekstremt erfarne finansmannen på hva som utløste krakket:

«Hvilken ny informasjon kom frem etter at markedene stengte på den forrige handledagen og frem til stengetid den 19. oktober? Jeg kjenner ikke til noen slik informasjon,» skriver Greenspan.

«Det forferdelige fallet for aksjer på «Black Monday» kom ut av intet,» konkluderer mannen som kanskje mer enn noen andre tror på markedets fortreffelighet.

Én av dem som var med på å utløse krakket var hedgefondforvalteren Richard Bookstaber. I oktober 1987 jobbet han i investeringsbanken Morgan Stanley. Der var han med på å lansere et nytt produkt som ble kalt porteføljeforsikring. Essensen av produktet var å sikre verdien av en aksjeportefølje ved hjelp av derivater.

Mange mener børsfallet ble så ekstremt nettopp fordi alle de store og sentrale investorene fulgte denne strategien. Greenspan tror ikke noe på denne forkl#229en. Bookstaber mener derimot at salgspresset ble enormt fordi «alle» gjorde det samme, basert på komplekse forhåndsprogrammerte strategier utført lynende fort av datamaskiner.

Egenskapt demon
I boken «A Demon of Our Own Design» utdyper Bookstaber hvordan kombinasjonen finansiell innovasjon og ny tidsbesparende teknologi gjør finansmarkedene mer utsatt for kriser. Stadig vanskeligere finansielle instrumenter blir omsatt i hurtigere og hurtigere tempo.

Sommerens krise i kredittmarkedene illustrerer Bookstabers poeng. Plutselig kollapset både priser og omsetning. Investeringsbanken Goldman Sachs måtte da inn og redde ett av sine hedgefond etter at verdiene hadde falt tilnærmet like mye som de gjorde i aksjemarkedet i 1987.

Men finansteorien sier at slike krakk ikke skal kunne skje. Assisterende forskningssjef Kjersti Aas ved Norsk Regnesentral har for Dagens Næringsliv kalkulert sannsynligheten for et slikt børsfall som USA opplevde 19. oktober 1987. Sannsynligheten er så forsvinnende liten at når man skal regne ut prosenten, vil det etter komma stå 99 nuller før tallet 1 dukker opp.

Selv et fall på bare ti prosent på én dag er i teorien så usannsynlig at det bare skulle ha skjedd én gang siden universets opprinnelse, the Big Bang. På Oslo Børs har det skjedd to ganger på 20 år.

Terje Erikstad er leder for finansredaksjonen i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.