Da Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde konsumprisindeksen for mai på tirsdag resulterte det i hakeslepp hos en rekke makroøkonomer.
Konsumprisindeksen for mai viste en prisøkning på 2,3 prosent de siste 12 månedene. Dette var lavere enn konsensus, som lå på 2,4 prosent.
Les også: Prisveksten bremser opp
Mange sjeføkonomer pekte på flyprisene og mente at det ikke kunne stemme at disse hadde gått ned med 9,1 prosent siden april. Knut Anton Mork hos Handelsbanken mente det var umulig å tro på tallene.
Les også: - Borti staur og vegger
Med en stadig stigende oljepris og dertilhørende økning i prisen på drivstoff, mente økonomene at flyprisene skulle ha blitt høyere. Dette førte til massiv kritikk av den nye metoden SSB bruker for å beregne utviklingen i flyprisene. Metoden ble innført i august, og tallknuserne i SSB mener den måler utviklingen i prisene langt bedre enn den gamle.
Seksjonssjef Lasse Sandberg i SSB forsvarer byttet av metode.
Står på sitt
- Denne metoden kommer vi ikke til å se på på nytt. Vi la om i august ifjor og den føler vi oss trygg på. Her kommer vi ikke til å gjøre vesentlige endringer, sier Sandberg.
SSB mener den nye metoden bedre fanger opp det totale prisbildet forbrukerne møter når de kjøper flyreiser. Før sjekket de prisene på et utvalg ruter i samme måneden som reisene skulle finne sted. Nå sjekker de prisene på de samme reisene hele syv ganger. De starter innsamlingen fire måneder før tenkt avreise og sjekker så tre måneder før, to måneder før, én måned før, tre uker før, to uker før og én uke før.
På den måten mener SSB at de lettere fanger opp de prisene forbrukerne betaler.
- Metoden skal fange opp hva som skjer. Tidligere fanget vi ikke like godt opp det som var av kampanjer i god tid før avreise, utdyper Sandberg.
Misforståelse
Enkelte analytikere har prøvd å forklare nedgangen i SSBs indeks for flypriser med at det må ha vært færre forretningsreisende med i utvalget i mai. Dette kan tyde på at økonomene ikke helt har oversikten over hva indeksen forsøker å måle.
I følge Sandberg er det husholdningenes kostnader til flyreiser som skal være med, ikke forretningsreiser. Derfor er det billigbillettene, såkalte ikke-fleksible billetter, som brukes i målingen.
- Ifølge flyselskapene så reiser de fleste med ikke-fleksible billetter, opplyser seksjonssjefen.
Reelle svinginger
Endel økonomer reagerer også på at tallene varierer så sterkt fra måned til måned. De mener dette skyldes støy i tallene. Sandberg er ikke uenig i at det er forstyrrelser i tallene, men han mener dette ikke er det eneste forholdet som skaper støy i målingen av kjerneinflasjonen.
- Alle utvalgsundersøkelser har en usikkerhet. Men denne tror vi er mer tilfeldig enn systematisk, fortsetter Sandberg som mener man må akseptere at prisene forandrer seg fra måned til måned.
- Det er store svinginger i prisene, men dette er reelt for husholdningene, sier SSBs mann. Han trekker frem eksemplene med de store økningene i februar og mars.
- I februar og mars var det veldig sterk vekst, og vi mener det skyldes høy etterspørsel i forbindelse med vinterferie og påskeferie.
- Ville det ikke da være naturlig å sesongjustere tallene?
Må huske på sesongen
- Vi synes ikke det. Vi tror at folk faktisk har reist til disse prisene. For analytikere kan det derimot være viktig å se hvilken sesong vi snakker om, påpeker han. Dessuten minner han om at selv om analytikerne ventet en oppgang i flyprisene fordi oljeprisen har steget vesentlig, kan det ta tid før den økte oljeprisen reflekteres i prisene til flyselskapene.
- Den kommer ikke så raskt som enkelte tror, sier Sandberg. Han minner om at økonomene også var tidlig ute da de ventet stor oppgang i matvareprisen i januar, mens økningen først kom i februar. Han mener at det samme kan skje når det gjelder den videre utviklingen i flyprisene.
Hele debatten om måten å måle flyprisene på tar han med stor ro.
Lytter til brukerne
- Vi får tåle at folk mener noe om konsumprisindeksen. Vi tar til etterretning alle innspill fra tunge brukere, sier han og legger til at statistikkbyrået har etablert et eget rådgivende utvalg som er sammensatt av en rekke tunge brukergrupper.
- Men dette er et rådgivende utvalg. Det har ikke vetorett?
- Slett ikke. Det er SSB som bestemmer hva som er de beste metoder, bekrefter han.
- Hvorfor tror du økonomene ble så sinte denne gangen. Tåler de ikke å ta feil?
- Jeg vet ingenting om deres beveggrunner til å uttale seg så kraftig. De kan være de rett og slett ikke tror på oss, det er én grunn. Men deres andre beveggrunner spekulerer jeg ikke i, avslutter seksjonssjefen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.