Svenske Nordax Bank har økt budet på Bank Norwegian. Tar vi hensyn til at bankens utenlandske enheter er litt mindre verdt i norske kroner, takket være kronestyrkelsen, er det nye budet 12 prosent høyere enn det som kom for to måneder siden, og det skjer til tross for bankens negative utvikling den senere tid.

Det handler om to forhold: kvaliteten på utlånsporteføljen og inntektsutviklingen.

Banken har i mange år blitt ledet av misligholdsfornektere. Kredittgivningen beskrives alltid som forsvarlig, og resultatpresentasjonene inneholder vanligvis en plansje som sier «Improved credit quality».

Etter salget av misligholdte lån i november 2018 utgjorde brutto misligholdte lån ti prosent av utlånene. Ni kvartaler senere er tallet 26 prosent. Økningen i siste kvartal var 2,5 prosentpoeng.

For at misligholdet ikke skulle se for ille ut, utviklet banken et hjemmelaget nøkkeltall som så bedre ut, men det slo Finanstilsynet ned på.

Et annet «tiltak» som demper økningen i misligholdte utlån, er å skrive dem av. Det kalles «charge-offs» på regnskapsspråket. Banken har to milliarder kroner i slike lån. De er altså verdsatt til null – bankens juridiske krav på kundene består – og inngår ikke i de knapt 11 milliarder kroner i misligholdte lån som vises i regnskapet.

I tillegg har banken solgt misligholdte lån for over tre milliarder kroner.

Summerer vi disse tre postene, får vi misligholdte lån for 16 milliarder kroner som bankens kredittgivning har skapt. Det må vel sies å være et anselig beløp. Lån som betjenes, utgjør 30 milliarder kroner ved utgangen av mars.

Denne utviklingen kan jo ikke fortsette til evig tid, og vi så faktisk en bedring i deler av fjoråret, noe bankens ledelse selvsagt fremhevet ved et par investorpresentasjoner. Jeg regner på en litt annen måte enn ledelsen, men jeg kommer delvis frem til samme resultat.

I figuren viser jeg volumene av lån som har migrert fra status «betjent» til «misligholdt» siste 13 kvartaler. Vi ser der en forbedring i andre halvår i fjor, men første kvartal i år ble et solid tilbakeslag.

Ser man bort fra effekten av endring i regnskapsprinsipp, var nye misligholdte lån i første kvartal mer enn 60 prosent høyere enn de to foregående kvartalene. Hva det skyldes, forbigås i stillhet.

Det som taler for at volumet av nye misligholdte lån burde falle, er at perioden med vill ekspansjon er avløst av vesentlig lavere utlånsvekst; den er faktisk negativ for tiden. Siste 12 måneder har totale utlån falt med 14 prosent (eller åtte prosent valutajustert). Måler man på tremånedersbasis, har utlånene falt de siste fem kvartalene, valutajustert.

Det reelle bildet er enda svakere. Siden de misligholdte lånene vokser, faller friske lån desto raskere. Lån som betjenes:

  • falt med åtte prosent siste tre måneder
  • falt med 20 prosent siste år, og
  • er nå på samme nivå som ved utgangen av 2017.

Man kan ikke legge all skyld på korona, veksten i friske lån var kun to prosent i 2019.

Resultatet er fallende inntekter: Rentenetto falt med fem prosent fra fjerde til første kvartal, hvorav fire prosentpoeng skyldes fallende utlån. Jeg er rimelig sikker på at trenden fortsetter i andre kvartal.

Realitetene er faktisk enda svakere: Ikke bare faller rentenetto, dens kvalitet blir stadig svakere, fordi kalkulatoriske renteinntekter fra misligholdte lån utgjør en stadig større andel. Jeg estimerer at disse inntektene nå utgjør rundt 20 prosent av rentenetto.

Ledelsen har oppdaget at misligholdsutviklingen er et problem, den vil nemlig forbedre kundenes betalingsdisiplin. Innebærer det at balltre skal inngå som en del av inkassoprosedyrene, eller skal man begrense nye lån til kunder som kan og vil betjene sine lån?

Siden det ikke finnes ubegrenset med gode betalere som ønsker å låne penger til 15 prosent rente, bør aksjonærene forstå at inntektsveksten blir beskjeden en stund.

Svenskenes bud begynner å fremstå som ganske godt.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Svenskenes bud begynner å fremstå som ganske godt