Finanskrisen fulgte etter en periode med dereguleringer av bankene og finansmarkedene. Deregulering, lave renter og kredittboble førte til mye kreativitet og nye forretningsmuligheter for investeringsbankene, for salgsagentene som solgte inn subprime boliglån til potensielle boligkjøpere, og for ratingbyråene som kredittvurderte alle de nye strukturene.

Såkalt verdipapirisering av lån kan ha stor samfunnsnytte hvis det gjøres på riktig måte, for eksempel for å skaffe rimeligere finansiering til små og mellomstore bedrifter. Problemet med disse strukturene under finanskrisen var at de var for komplekse, var dekket av for dårlige underliggende boliglån – «subprime» – og var ratet for høyt av kredittratingbyråene Moody’s og Standard & Poor’s.

Et annet symptom var løse lånestrukturer for foretakslån med høy gjeldsgrad – ofte til gjeldsfinansierte oppkjøp.

Men disse tegnene på at vi var sent i kredittsyklusen har vi observert tidligere- og vi ser dem også i dag, om enn i andre former:

  • De løse lånestrukturene som ble borte i 2009 og 2010, ser vi nå i enda større grad enn før finanskrisen, fremdrevet av en pengeflom i form av fondspenger fra småinvestorer – «collateralized loan obligations» (CLO), som blir investert i oppkjøpslån.
  • Vi ser også at gearede derivateksponeringer er på vei tilbake, da først og fremst i form av børsnoterte fond (ETF) og «contracts for difference» (CFD).
  • Verdens gjeldsnivå er dessuten vesentlig forhøyet siden før finanskrisen. Statsgjeld i OECD-land og foretaksgjeld, særlig i USA og Kina, er driverne, godt hjulpet av lavt rentenivå og sentralbankenes såkalte kvantitative lettelser.

Under president Bill Clinton i 1999 ble i USA det gamle skillet mellom amerikanske investeringsbanker og «vanlige» banker opphevet, og dermed kollektiviserte man risikoen som investeringsbankene tok på seg, ved at de ble systemviktige. Ifølge Joseph E. Stiglitz var dette en viktig årsak til at finanskrisen ble så ille som den ble.

Soliditetskravene for bankene var svekket. Med videreutviklingen av Basel III-reformen er de styrket igjen.

Norske banker var relativt solide under finanskrisen, og det var primært på likviditetssiden at bankene trengte hjelp – og fikk hjelp – da de internasjonale finansmarkedene tørket opp.

En del risiko består:

  • Overflod av likviditet i finansmarkedene skaper ubalanser i form av høye eiendelspriser, lave risikopåslag og løse lånestrukturer.
  • Det er en utfordring at den sterke koblingen mellom statsgjeld og banker opprettholdes. Likviditetsregelverket for bankene stimulerer til betydelige kjøp av statsobligasjoner i egen valuta. Eurokrisen viste tydelig at det kan ha negative konsekvenser.
  • Sentralbankene er klar over risikoen med for mye pengepolitisk stimulans. De er ivrige etter å redusere sine aktivakjøp og etter å normalisere rentenivået når den økonomiske utviklingen tillater det.

På den annen side er mange problemer håndtert. Prinsippet om at aksjonærer og kreditorer skal følge med på og bære risikoen i banksystemet er innført. Dermed må ikke skattebetalere redde bankene neste gang det smeller – selv om det etter min mening finnes tilfeller hvor det ville vært fornuftig.

Markedsreguleringer fører til økt transparens og rapportering, samt hindrer oppbygging av visse typer risiko som ble et problem under finanskrisen.

Jeg tror at reguleringene i stor grad bidrar til å forhindre en ny krise av samme type som vi så i 2008, men man kan risikere at det vokser frem et skyggebanksystem, eller andre former for oppbygging av risiko, som ikke dagens regulering er egnet til å demme opp for.

Jeg tror også de store investeringsbankene har lært at vi må kombinere denne lærdommen med god eierstyring og fornuftig regulering for å sikre at incentivene bidrar til forsvarlig risikotagning i fremtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Finanskrisen forklart på halvannet minutt
Da den amerikanske banken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008, stoppet verden opp.
01:32
Publisert: