Flere innlegg, fra blant andre Marie Meling og Karen Helene-Ulltveit Moe, applauderer den nye rekonstruksjonsloven, som trådte i kraft 11. mai i år. Den tidligere loven om gjeldsforhandlinger savnet egnede verktøy for å redde ellers levedyktige bedrifter som har kortsiktige likviditetsproblemer.
Den nye loven gir bedre rammer for å lykkes med å rekonstruere bedrifter i krise.
Vi savner imidlertid en lønnsgarantiordning som den i Sverige. En slik ordning styrker muligheten for vellykket rekonstruksjon og bør bli en del av en varig lov.
Et godt regelverk må tilrettelegge for at bedriften har tilstrekkelig likviditet til å kunne opprettholde driften mens rekonstruksjonsforhandlingene pågår. Forhandlinger om rekonstruksjon kan nå initieres allerede når ledelsen forutser fremtidige likviditetsproblemer og mens bedriften fortsatt har likvide midler.
Å skaffe mer likviditet til driften i rekonstruksjonsperioden er imidlertid utfordrende. Inspirert av den amerikanske konkursloven åpner den nye rekonstruksjonsloven for at bedriften kan ta opp nye lån for å finansiere fortsatt drift. For at långivere skal gi slike nye lån, gis disse lånene «superprioritet» i visse eiendeler. De nye lånene får prioritert pant i kundefordringer, driftsmiddel og varelager, og skal derfor betales tilbake foran andre låneforpliktelser.
Hensikten er å skaffe nok likviditet til å sikre bedriftens overlevelse frem til forhandlingene er avsluttet.
Vi ser imidlertid praktiske utfordringer med slik superprioritet. Anledningen til å ta ekstra rekonstruksjonspant vil svekke mange bedrifters evne til å få kreditt mot denne type sikkerheter i utgangspunktet.
Loven gjør helt enkelt at disse eiendelenes relative panteverdi fort blir mindre enn i dag. Banker og andre långivere vil heretter kunne begrense kreditter med fordringspant. Det er ikke bra.
Denne type formuesgjenstander er dertil vanskelige å verdsette i en rekonstruksjonsprosess. Verdien av disse eiendelene vil fort falle om virksomheten går dårlig. Det kan derfor være vanskelig for bedriften å ta opp nye lån til tross for superprioriteten.
Hvordan skal man då gi bedriften mulighet å finansiere fortsatt drift under rekonstruksjonsforhandlingene?
Vi mener altså at man må se til Sverige. Svenskene har en ordning med lønnsgaranti i rekonstruksjon. Denne tilsier at staten garanterer betaling av lønn i en periode mens rekonstruksjonsforhandlingene pågår. Selskaper i rekonstruksjon omfattes av samme lønnsgarantiordning som et selskap i konkurs. Ordningen er en suksess og et vesentlig moment i at 50 prosent av alle svenske selskap i rekonstruksjon unngår konkurs.
Om rekonstruksjonen lykkes, betaler selskapet tilbake den lønnsgarantien som er utbetalt, men uten å betale sosiale kostnader, og avkortet på linje med andre kreditorer i en tvangsakkord.
Kostnaden som har havnet på svenske skattebetaleres hender er lav i forhold til skatte- og avgiftsinntektene fra rekonstruerte selskaper som overlever.
Det er en skjevhet ved den norske loven at et selskap som begjærer oppbud sletter hele lønnsforpliktelsen, men et selskap i rekonstruksjon må stå ved alle lønns- og ansettelsesforpliktelser til sine arbeidstagere.
I praksis er det ofte forpliktelsen til å betale lønn som i siste instans tvinger selskaper til å begjære oppbud.
Vi har ventet lenge på at Norge skulle få en egen rekonstruksjonslov. Aldri i moderne tid har en velfungerende mulighet for rekonstruksjon vært viktigere for norske bedrifter enn i dag. De erfaringer som høstes under de neste 18 månedene vil gi grunnlag til en enda bedre varig løsning.
Lønnsgaranti under rekonstruksjon bør bli en del av den varige loven.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.