Gjeldsregisteret har gitt banker og forbrukere bedre oversikt, men det har ikke blitt gjort nok for å stoppe gjeldsspiralen, som mange norske husholdninger er inne i. Håpet er at en ny regjering kan komme med kraftfulle tiltak for å beskytte forbrukere mot grådige «hjelpere» og egne dumme valg.

Har en først havnet i uføret, finnes ingen enkel vei til å bli kvitt gjeldsproblemer. Veien til økonomisk kontroll er dessverre også full av lettvinte løsninger som i mange tilfeller bidrar til å gjøre problemene verre.

Endre Jo Reite
Endre Jo Reite

Så mange som tre av fire som har samlet forbruksgjeld i boliglånet, har tatt opp ny forbruksgjeld i etterkant. Det fremkommer i en spørreundersøkelse med over fire tusen respondenter utført for BN Bank. Bare litt flere enn én av ti har redusert sin samlede gjeld to år etter at de forsøkte å rydde opp i smålån og kredittkort.

Det er boligeiere som har hatt lettest tilgang på forbrukslån, og ikke minst lettest tilgang på å kunne flytte forbruksgjeld og forbruk inn i boliglånet, for å kunne ta opp mer forbrukslån. Det er de samme husholdningene som både har strukket boliggjelden og forbruksgjelden maksimalt, og det gjør at stadig flere av dem møter stopp på opplåning i boliglånsbanker.

Årsaken er nettopp at mange av disse kundene har kommet tilbake gang på gang for å låne opp mer, for å innfri forbruksgjeld og smågjeld, og som etter en opplåning på boligen fortsetter å låne mer.

Nå ser vi en ny trend hvor stadig flere boliglånskunder unnlater å ta kontakt med boliglånsbanken når de kommer i betalingsproblemer, men heller velger å forsøke å låne seg ut av utfordringene ved å samle all gjeld i en ny bank.

På kort sikt er dette lønnsomt og greit for boliglånsbankene, men på lengre sikt et stort problem for våre tidligere kunder. Det er kunder som gjennom betalingsavtaler, gjeldsordning, forhandling med småkreditorer og hjelp fra kommunale gjeldsrådgivere kunne kostet oss og andre boliglånsbanker moderate tap, men samtidig fått en langt bedre løsning og et bedre liv.

Finanstilsynet har gjennom sine tilsyn med refinansieringsbanker bemerket at de fleste av kundene som ender opp med å samle forbrukslån og boliglån i «boliglån med forbrukslånsrente», ikke ender opp med å få den nye starten de så for seg i en vanlig bank.

Det som skjer, er at de i stedet for låner seg til nye «omstarter» i nye refinansieringsbanker. Sikkert med stadig høyere rente, og stadig flere gebyrer på veien, og med en lengre og lengre vei tilbake til en ryddig økonomi.

Dette er akkurat det samme mønsteret vi så da forbrukslånsboomen var på det verste.

Bankens jobb med å samle usikret gjeld er blitt mye enklere med opprettelsen av gjeldsregisteret, men omkostningene og rentene kundene møter, er likevel de samme – om ikke høyere enn den gangen refinansiering innebar flere timer med arbeid for å få oversikt over kundenes økonomi.

Det er derfor ikke rart at bransjen tiltrekker seg stadig nye aktører.

Det er derfor ikke rart at bransjen tiltrekker seg stadig nye aktører

Lånespiralen fortsatte til stadig nye banker som var villig til å låne ut mer, og for disse lånene er det bare boligverdien som setter grenser for hvor langt de kan dra det. Når lånet når grensen fordi den siste banken i lånespiralen føler at den risikerer tap, så stopper det.

Låntageren blir husløs og har gjort veien til et tvangssalg enkelt ved å samtykke i låneavtaler, få godkjennelse fra partneren sin og slik gjort usikret gjeld til et felles problem.

Klagemuligheten for dem som mener at de ikke burde fått alle forbrukslånene, har da rent bort, og bankene som ga de uansvarlige lånene, har fått innfridd sine lån.

Og er det en ting vi vet, er det at svært få kunder med gjeldsproblemer klager, uansett hvilke kostnader og dårlige løsninger de tilbys. Til det er det fortsatt forbundet med mye skam å ha lånt for mye.

Selvfølgelig har folk et ansvar for eget forbruk, egne låneopptak og egne, dumme valg. Det er likevel viktig at vi har en debatt om alle de gode hjelperne folk møter langs veien til økonomisk ruin, og hvor mye det skal være greit å tjene på å tilby produkter og tjenester som ikke er til kundenes beste.

Det finnes allerede sovende retningslinjer og forskrifter som skal sikre at finansprodukter er egnet for kundegruppene de tilbys. Kanskje kan den nye finansavtaleloven og en ny regjering bidra til at vi gjør mer for å sikre rettighetene til kundene som har gjeldsproblemer og en utsatt økonomi.

Vi trenger tiltak som sikrer at de ikke blir offer for produkter og aktører som bidrar til å gjøre gjeldsproblemene større.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.