Professorene Steinar Holden og Gisle J. Natvik argumenterer i kronikk i DN 16. mai for at forbrukslån må bli mindre lønnsomt. Det er det lett å være enig i, særlig siden omfanget av mislighold er betydelig høyere enn de fleste er klar over.
Professorene skriver at andelen misligholdte forbrukslån er over syv prosent, men da er ikke misligholdte lån som bankene har solgt til inkassoselskaper, inkludert. Kundenes betalingsproblemer blir ikke borte selv om banker selger lån.
Lån som er misligholdt i mer enn 90 dager, inkludert solgte lån, utgjorde 18 prosent av Bank Norwegians totale utlån ved utgangen av mars. Legger vi til øvrige lån med vesentlig forringet kredittkvalitet, utgjør svake lån 30 prosent av bankens utlån.
Tilsvarende beregninger gir praktisk talt samme tall for Komplett Bank.
Skal man finne banker med tilsvarende nøkkeltall, må vi til land som har hatt betydelige økonomiske problemer i lang tid. Det som gjør andelen svake lån i norske forbrukslånsbanker hårreisende, er at deres hjemmemarkeder er i høykonjunktur.
Problemene er ikke over. I Bank Norwegian produseres det nå nye misligholdte lån på rundt én milliard kroner per kvartal. Nye misligholdte nedbetalingslån – lån utenom kredittkort – i første kvartal var 27 prosent høyere enn ett år tidligere, til tross for at friske lån kun økte med ti prosent i perioden. Jeg forventer at banken i løpet av året når «milepælen» ti milliarder kroner i misligholdte lån siden oppstart.
Å endre reglene slik at bankene taper mer når lån misligholdes, slik som Holden og Natvik foreslår, vil trolig bedre kredittgivningen. Det har tidligere vært foreslått i disse spalter å begrense bankenes mulighet til lønnstrekk. Slik er det i Danmark, hvor Bank Norwegian regner med å tape 54 prosent av hovedstol når et nedbetalingslån misligholdes, mot rundt 25 prosent i Norge, Sverige og Finland.
Ved utgangen av mars utgjorde andelen svake lån (inklusive solgte lån) i Bank Norwegian «kun» 22 prosent i Danmark, mot 32 prosent i gjennomsnitt for de øvrige landene.
Noe som trolig vil ha betydelig effekt, er å stille bankene til ansvar for sine ugjerninger. Finansavtalelovens paragraf 47 pålegger kredittgiver å fraråde forbrukeren mot opptak av lån hvis økonomisk evne eller andre forhold på forbrukerens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra å ta opp kreditten. Dette skal skje skriftlig, og dersom forbrukeren likevel inngår kredittavtalen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiver har frarådet ham å oppta kreditten.
Ved brudd på denne bestemmelsen kan forbrukerens forpliktelser lempes.
Omfanget av betalingsproblemer taler for at bankene i stor utstrekning har bevilget lån de ikke burde ha gitt. I tillegg har det vært så mye rot i regnskapene til de børsnoterte forbrukslånsbankene siste året, at man undrer på hvor gode deres modeller er.
Det som fjerner enhver tvil, er Finanstilsynets nylig offentliggjorte rapport, som blant annet sier at alle bankene som ble undersøkt, overvurderte søkernes gjeldsbetjeningsevne i betydelig grad. De yter lån selv om deres egne modeller tilsier at det er betydelig risiko for at kunden får betalingsproblemer.
Noen banker har attpåtil tilbudt kundene høyere lån enn det de søkte om. Det er så langt unna fraråding man kommer. Flere banker ignorerte lenge Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis fra juni 2017.
Finanstilsynet mener at bankene bryter god forretningsskikk, og finansministeren kaller bransjen useriøs.
Kort sagt, disse bankenes kredittgivning har vært så slett at det er grunn til å anta at tusenvis av lånekunder kan kreve gjeldsettergivelse.
Forbrukerrådet har de senere år vunnet to store rettssaker – den siste kan fortsatt ankes til høyesterett – som har gitt kundene flere hundre millioner kroner i erstatning. Jeg håper rådet ser muligheten for å drive nok en sak for å gi gjeldsslavene kompensasjon for lånehaienes skandaløse kredittgivning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.