I Norge har vi hatt en kraftig prisvekst på boliger de siste 30 årene. Parallelt med prisveksten på boliger har gjelden i norske husholdninger økt betraktelig, både på grunn av store boliglån – og på grunn av stor vekst i dyre forbrukslån.
Spesielt for Norge er at boligeiere også er de som har mest forbrukslån. Tilgangen til usikret kreditt har for boligeiere vært styrt av verdiutvikling på boligen, og ikke bare av hvilken inntekt du har. Det betyr i praksis først kunne få et kjempestort boliglån og deretter fortsette å øke gjeldsbyrden gjennom forbrukslån – selv om du kanskje har for lav inntekt til faktisk å kunne betjene lånene samlet.
Sammenligner vi med Danmark og Sverige, styres tilgangen til forbrukslån der i større grad av inntekten.
Risiko ved å gi forbrukslån til boligeiere faller i et marked hvor boligprisene stiger raskt, og hvor det er begrensninger på hvor mye boliglån boligeieren kan få. Bankene kunne redusere tapene ved å ta pant i boligen ved et mislighold. Kombinasjonen av svak forbrukerbeskyttelse, lav risiko for banken og den store tillit forbrukerne har til norske banker har vist seg giftig.
Det som skulle bli et kortsiktig lån, er blitt noe mange sliter med å betale. Én av tre forbrukslånskunder har betalingsproblemer. Den samme tredjedelen som har betalingsproblemer, har mer enn 60 prosent av Norges samlede forbrukslån.
Det innebærer at noen kunder har veldig mye forbrukslån, og denne gruppen av husholdninger har ikke forbedret sin situasjon vesentlig gjennom det siste året.
Hittil har mange kunnet håndtere situasjonen – først gjennom stadig å låne mer, og de siste månedene gjennom fallende rentekostnader på boliglånet.
I gjennomsnitt gjør lave renter at vi tåler høye gjeldsnivåer. Utfordringen er at mange husholdninger er alt over grensen for hva de kan greie å betjene av lån. Skjev fordeling av gjelden gjør at en gruppe husholdninger er i økonomiske problemer, og denne gruppen kan få en stor betydning for økonomien.
Rentekuttene på boliglån utsatte utfordringene for noen, men stopp i tilgang på nye forbrukslån vil mest sannsynlig lede til at utsatte husholdninger holder seg flytende med enda dyrere kredittkortgjeld.
Deretter vil det gradvis også blir vanskelig for dem å betale på boliglånet. Det er en klar sammenheng mellom høy boliggjeld og mye usikret gjeld. Det er derfor en gruppe på 10–15 prosent av husholdningene med både høyt boliglån og mye usikret gjeld. Disse husholdningene vil raskt misligholde også boliglånet når lånespiralen stopper som følge av at ingen banker kan gi dem usikret gjeld.
Misligholdet på usikret gjeld har steget hos de aller fleste forbrukslånsbankene, og misligholdet vil smitte over til boliggjelden når problemene tårner seg opp for stadig flere.
Regulering av maksimalt lån, samt Gjeldsregisteret, har og vil ha en god effekt. Utfordringen nå er de som allerede var langt inn i en lånespiral, og som fikk bråstopp i nye lån med nye regler. Det er derfor vi ser økende mislighold av forbruksgjeld nå.
Jeg mener at en tidligere innstramning ville redusert sårbarheten til de drøyt ti prosent av husholdningene som nå har usunt høy samlet gjeld. Det er åpenbart at Norges Bank fokuserer for lite på hva en mindre gruppe med husholdninger i gjeldsproblemer kan bety for finansiell stabilitet når den ikke ser behovet for ytterligere innstramninger i utlånsforskriften nå.
Prisen for årene med forbrukslånsboom har vi så vidt begynt å betale. Det er åpenbart at forbrukernes betjeningsevne er blitt nedprioritert til fordel for bankenes lønnsomhet når vi sammenligner oss med Danmark og Sverige.
Flere som eier bolig, har fått for mye usikret gjeld fordi boligen deres har fungert som en buffer mot bankenes tap.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.