Bank Norwegian har høyst fortjent blitt kalt versting blant norske banker, på grunn av dens aggressive vekst i forbrukslånsmarkedet over mange år. Nå er den i ferd med å møte veggen i Norge.

Utviklingen i norske nedbetalingslån (lån utenom kredittkort) er mildt sagt svak, slik figuren viser. De friske lånene har falt med ti prosent siden utgangen av 2017, mens lånene i kategori to (betydelig forverret kredittkvalitet) har økt med 66 prosent og kategori tre (misligholdt i mer enn tre måneder) har økt med 120 prosent.

Andelen dårlige lån (kategori to og tre) har altså økt fra 19 prosent til 33 prosent av totale utlån i løpet av de siste syv kvartaler. I en høykonjunktur er det skandaløst.

Vi kan trekke to konklusjoner: Forbrukslånsfesten er over i Norge, og Bank Norwegian behersker ikke kredittgivning.

I siste kvartalsrapport skriver konsernsjef Tine Wollebekk: «Negative social implications of unsecured lending are on the top of the agenda (...) for Bank Norwegian». Det er på tide; hun kunne ha tilføyd en beklagelse til alle gjeldsslavene banken har skapt.

Det er ikke bare i Norge dårlige lån går til himmels. Nederste del av figuren viser utviklingen for de dårligste lånene (misligholdt i mer enn tre måneder). Vi måler bruttoverdien av disse lånene i alle bankens markeder i forhold til brutto totale lån. Andel misligholdte lån har økt fra fire til 14 prosent i løpet av knapt fem år. Nedgang enkelte kvartaler skyldes salg av råtne lån.

Så hva synes banken om sin kredittgivning?

Wollebekk skriver at den har en «industry-leading risk selection and customer protection that goes beyond the concern of the regulatory bodies», hvilket innebærer vi kan trekke konklusjon nummer tre: Bank Norwegian er «industry-leading» på svada, en disiplin preget av sylskarp konkurranse.

Les også denne kommentaren fra Sigmund Håland: På tide å saksøke lånehaiene

Med mindre banken selger lån, vil kredittkvaliteten fortsette å forverre seg. Det skyldes at netto nye misligholdte lån er rundt 700 millioner kroner per kvartal, mens nedbetalingene utgjør under 100 millioner kroner.

I en kredittkommentar i januar flagget jeg for at prisene for råtne lån sannsynligvis ville falle, fordi inkassoselskapene var så forgjeldede at de ikke kunne fortsette å kjøpe dårlige lån til høye priser.

Brabank bekreftet nylig at prisene har falt, og Komplett Bank har økt nedskrivningene, fordi den venter lavere priser. Gode kilder forteller meg at prisene har stupt den senere tid, så med de beskjedne nedskrivningene Bank Norwegian har gjort, kan vi trygt konstatere at banken ikke vil kunne selge lån uten tap, så da selger den nok ikke.

Klarer banken å nå 20 prosent brutto mislighold i løpet av 2020?

Sammenlignet med øvrige banker fremstår Bank Norwegians nedskrivninger som altfor lave, og det gjelder i alle de tre risikokategoriene. Det mest åpenbare signalet på at banker ikke tar tilstrekkelige nedskrivninger, er sterk vekst i misligholdte lån. Andel misligholdte lån er høyere i Bank Norwegian enn i Komplett Bank.

Tidligere ble inntektene svekket for banker med høy andel misligholdte lån, fordi de stoppet inntektsføringen av renter på lån som ikke ble betjent. Nå inntektsfører bankene renteinntekter som kunden ikke betaler, basert på en komplisert modell som jeg ikke går inn på her.

Det innebærer at en økende andel av Bank Norwegians rentenetto består av kalkulatoriske renteinntekter på lån som ikke betjenes.

Så hva synes konsernsjefen om utviklingen i kredittkvalitet?

Wollebekk konstaterer i kvartalsrapporten at kredittkvaliteten fortsetter å forbedre seg, og det er en av årsakene til rekordresultatet i tredje kvartal.

Justert for det siste salget av råtne lån, har andelen misligholdte lån i gjennomsnitt økt med 1,4 prosentpoeng hvert kvartal siden utgangen av 2017. Fortsetter «forbedringene» i kredittkvalitet i samme tempo, vil 50 prosent av bankens utlån være misligholdt ved utgangen av 2025, men konkursen vil inntreffe tidligere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.