Det er full gass i obligasjonsmarkedet etter markedsuroen som varte fra november til januar. Utfordringen blir å sikre god risikojustert avkastning med lave marginer nå sent i kredittsyklusen – etter at vi har vært gjennom en lang oppgangstid.

Uvanlig lave renter er en av vår tids store bekymringer, og derfor er dette min tredje kommentar på kort tid om tilpasning til utfordringene som følger av dette. Vi skal her se nærmere på hvilke typer verdipapirer som kan være mest sårbare for en eventuell nedtur.

DNB Markets' hovedscenario tilsier at høyrentemarkedet vil veksle mellom å være åpent og lukket, dels grunnet at vi er sent i syklusen.

En investor kan plassere penger i aksjer, obligasjoner – eller noe midt i mellom: ansvarlige lån eller hybridkapital, slik figuren viser.

Det viktigste argumentet for å kjøpe hybridkapital er den høye, løpende avkastningen sammenlignet med andre obligasjoner, i kombinasjon med relativt lav prisrisiko sammenlignet med aksjer. Men den underliggende risikoen kan være nesten like høy som for en aksje når eiendelsverdiene faller dramatisk.

Merk også at forventet frivillig, førtidig innfrielse av hybridkapitalen kanskje ikke er lønnsom eller mulig for utstederen i en nedtur. Dette gjør at prisen på verdipapiret vil kunne svinge mer enn ventet.

Sårbarhet for dårlige tider er en opplagt risiko som investorer følger med på. Ulike bransjer prises overraskende likt i gode tider, mens de som svinger mest i takt med opp- og nedgangstider faller mest i verdi når omslaget kommer.

Varige endringer som skyldes endret kundeadferd eller ny teknologi er en annen type risiko som kan være vanskelig å vurdere. Handelseiendom og banker er blant de utsatte segmentene.

Heldigvis er norske kjøpesentereiendommer profesjonelt drevet, med gradvis vridning mot andre tjenestesegmenter, og ikke spesielt høyt belånt.

Det er bankenes kundegrensesnitt som er under angrep fra teknologiselskapene, men ikke balansebruken eller infrastrukturen. Jeg er derfor ikke bekymret for norske bankers kredittkvalitet de nærmeste årene.

Selv om kraftig renteøkning neppe er en hovedbekymring sent i syklusen, bør man alltid vurdere tåleevnen for renteheving og gjøre mottiltak. De fleste sentralbankene signaliserer dessuten en moderat heving.

Bedriftens rentedekningsgrad – hvor mye lånerenter inntjeningen dekker – svekkes dersom ikke renten er sikret, noe som heldigvis kan motvirkes med en god sikringsstrategi. For eiendomsselskaper vil verdiene falle dersom lange renter stiger mye, og motsatt har rentefallet tjent eierne svært godt de siste 12 årene. Eiendomsselskaper med høy gjeldsgrad i forhold til kontantstrøm er derfor sårbare for kraftige rentehevinger, selv om belåningsgraden ser grei ut målt opp mot verdiene i dag.

Figuren illustrerer kapitalstrukturen i et konsern med ulike selskapsnivåer og gjeldskategorier. Det kan være lurt å tegne opp et slikt bilde før man investerer. Verdien av eiendeler kan svinge mye, enten på grunn av endring i forventet kontantstrøm, eller på grunn av endret rente. Egenkapitalen øker eller minker først. Deretter vil gjelden med lavest prioritet måtte ta tap dersom egenkapitalen ikke er tilstrekkelig.

Hold på obligasjoner fra utstedere som er godt posisjonert for midlertidige eller varige endringer. I tillegg vil jeg anbefale høy bevissthet rundt hvor i kapitalstrukturen man vil være investert – spesielt hvis forholdet mellom gjeld og kontantstrøm er høyt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.