Hvis det skal være noe poeng i å opplyse offentligheten om risiko i en bank, må det være mulig å sammenligne tallene med tall fra andre banker. Det gamle prinsippet om epler og epler bør i høyeste grad gjelde også for forbrukslånsbanker. De er ofte aksjeselskap med aksjer som omsettes mye, og det er av allmenn interesse å kjenne risikoen til en bransje som har nesten 120 milliarder kroner i usikret utlån. Det får lett store konsekvenser om risikoen kommer ut av kontroll.

Informasjonen bør også fortelle leseren noe om hvor mye mislighold som genereres, fordi det gir samfunnsmessige konsekvenser. Dessverre er tilgjengelig finansiell informasjon (les: års- og kvartalsrapporter) akkurat det – finansiell. Den er ikke laget for å fortelle hva som skjer.

I årsrapportene til bankene kan vi lese oss til regnskapsmessig tap. Det er ofte et misvisende mål på risiko, ettersom det kan påvirkes kraftig av salg av portefølje og andre disposisjoner (slik jeg viste i DN 22. april i år).

Vi kan også lese hvor stor andel av porteføljen som er misligholdt. Det er heller ikke veldig interessant, fordi en bank kan ha som policy å konstatere tap etter kort tid eller banken kan selge unna misligholdte engasjementer. I ingen av tilfellene blir den misligholdte gjelden liggende i utlånsbalansen. En bank som på denne måten raskt kvitter seg med misligholdte lån, vil ha en lav andel mislighold balanse og dermed fremstå som «ansvarlig», mens en bank som håndterer misligholdet sitt selv kan ha en misligholdsandel på ti til tyve prosent og fremstå som «uansvarlig».

Hvem er det egentlig som tar forbrukslån?
01:46
Publisert:

For å forstå dette best mulig kan vi se på det hele som en prosess. Tenk på «status mislighold» som et lager. Lageret kan tømmes ofte eller du kan ha lang liggetid på lageret. Lagerbeholdningen til en bedrift sier lite om produksjonsraten til bedriften. Det er den som er mest interessant. Hvor fort strømmer varene fra produksjonen til lageret? Hvor mye mislighold genereres per tidsenhet fra banken? Det sier ikke årsrapportene noe om.

Christian Meland
Christian Meland (Foto: Sparebank 1)

Da jeg begynte i denne bransjen for nesten 20 år siden, så jeg fort behovet for å konstruere egne måleparametere. Tap og mislighold er en del av vår hverdag, og ikke bare noe som skjer unntaksvis. En forbrukslånsbank har høye ventede tap, men ikke så høyt potensial for uforutsette, mens for en boliglånsbank er forholdet stikk motsatt. De har nesten ikke tap i «normale tider», men må ta høyde for tyngre tider.

Samtidig ser vi at en forbrukslånsbank får løst veldig mye av det som sendes til inkasso (opp mot 90 prosent). Dette skaper en helt annen type forretning enn tradisjonell bankdrift, og det gjør oss også veldig sårbare for svingninger.

Et mål vi har landet på, er andel av utfakturert som går videre til et visst nivå av mislighold (vi kaller det «roll rate»), for eksempel andel av utfakturert som fortsatt er misligholdt 60 eller 120 dager etter forfall. Det er en intuitiv og god parameter på mislighold; og kan måles både som andel av balanse og andel av kunder. Sistnevnte sier mest om hvor mye betalingsproblemer som oppstår i samfunnet. «Hvis en bank sender ut 50.000 fakturaer i januar, hvor mange av disse er misligholdt i mars? Hvor mange kunder sendes til inkasso?»

Det er en størrelse som er mulig å sammenligne, og som gir et godt bilde på den risiko som ligger latent i porteføljen. Det er riktignok heller ikke perfekt, fordi en portefølje vil ha høyest «roll rate» i starten, men for relativt modne porteføljer gir det et godt bilde på det fremtidige tapet og hvor mye mislighold virksomheten genererer.

Situasjonen der noe så vesentlig som «hvor store problem får kundene dine» ikke er mulig å lese ut av pålagt finansiell informasjon, ser jeg som et uttrykk for at tilsynsmyndighetene først nylig har begynt å interessere seg for denne bransjen. Det trengs økt kunnskap og åpenhet, både fra bransjen sin side og fra respektive myndigheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.